AFTENSTEMNING VED USTEVANN

Nyttårsdag på kinesisk

I dag feirer kinesere, vietnamesere, koreanere og mongoler sitt nyttår. Kinesisk nyttår er fargerikt og støyende. Mest mulg av farger og støy.

For lenge siden mente man at  snikende farer fra underverdenen ikke kunne fjernes uten høylydt bråk. Disse snikende farene var svært aktive spesielle tider av året, for eksempel ved årskiftet og høytidsdager. For å få mest mulig bråk utviklet man fyrverkeri til kunstart der både farger og lyd smeller. Natten mellom nyttårsaften og første nyttårsdag er det mye av av både smell og bråk.

Tidlig på nittitallet bodde vi i Vietnam noen år, i Ho Chi Minh byen Saigon. Nyttårsfeiringen var en stor sak, både med pynting rundt husene, med mat  og med fest, og masse fyrverkeri.

Ett år ble hele nyttårsfeiringen truet. Fyrverkeriene hadde forårsaket så mange branner, ødelagte øyner og hender at myndighetene fant ut de måtte gjøre noe. Og hva gjorde de? Fyrverkeri ble forbudt. Folk følte det som en stor ulykke ble  påført dem. Forfedrenes tradisjoner sto i fare. Men vips, som vietnameserne alltid gjør, så hadde noen funnet på noe nytt. Plutselig kunne vi kjøpe lydbånd med den riktige fyrverkerilyden på. Selvfølgelig var dette e tam erstatning for det virkelige fyrverkeriet, men lydbåndene solgte godt.

Når man går skinnende ut i verden

Bloggen Huset i Skogen gjør dypdykk i klesskapet sitt. Hun har pålagt seg selv ett års kjøpestopp for klær og viser hvordan hun ved å blande gamle, eldre og nyere klær får attraktive antrekk. Jeg har lest med stor interesse og takker for ideen.
Men assosiasjonene kommer raskt. Er det ikke slik at de av oss som skinner sterkt ofte er utsatt for tyveri og vinningsoverfall?
Første gang jeg hørte om dette er nå 30 år siden. Vi deltok på et kurs for folk som skulle reise ut og bo i fremmede områder. En dame fra ett av de sydamerikanske landene fortalte at det var ikke noe problem for henne å gå i gatene i storbyen hun bodd. Hun måtte bare passe på å ta av seg alle smykker og kle seg i billige og enkle klær.
En bilelsker nordfra opplevde innbrudd i huset sitt i Oslo. Det eneste som ble tatt var bilnøkkelen han som allid hadde lagt fra seg i en skål på gangbordet. Med nøkkelen dro bilen som stor utenfor. Bilen var av de aller dyreste, og politiet fortalte ham at han nok var blitt fotfulgt en periode, så de visste hvor han pleide å legge fra seg bilnøkkelen når han kom hjem.
En ung dame jeg kjenner ble frastjået en eksklusiv veske som inneholdt både penger, kredittkort og telefon. Vesken ble funnet like eterpå med kontanter og kredittkort på plass. De tok bare telefonen, en dyr og fin ifon.
Blader og aviser her på Solkysten hvor vi bor nå, er for tiden fyllt opp med hvordan turister ranes. Det nyeste her er pent kledte menn med pent språk som vennligst spør om hjelp til noe de ikke forstår. Det som ikke er lett å se er hjelperen vedkommede har med seg, og som på et øyeblikk sørger for å utnytte det nano øyeblikket hjelperen ikke har kontroll på vesken sin.
2 vennepar fra Vestlandet kom hit i en god og rommelig bil. De ble stoppet på motorveien og frastjålet alt. De so igjen uten penger , kort og telefon. De ble fortalt at nasjonalitetsmerket N er et signal om penger, folk fra det rike Norge.
Hva er så sammenhengen med å igjen i klærne sine og å unngå voldsoverfall?
Jeg tror det er slik at de som er på jakt etter noe, vet verdien på en ting eller sak i det yeblikket de ser den. Fjordårets kjole eller en billig bil blir dermed signal om at dette ikke er interessant nok til å angripe

BÅHUSLEN; EVERT TAUBES RIKE

Man trenger kjentmann i disse farvann

Rekene var selvsagt reketrålrens dagsfangst

Morgendukkert

Vakre Båhuslen. Ufattelig vakre Båhuslen. Små smau for små båter, viker, koller,  og selve storhavet ut, om man våger seg så langt. Mange  små steder  der folk "alltid" har bodd, og utrolig mange gode restauranter. Eia var vi der-. Ja vi var altså der på en langhelg. Venner av oss har kjøpt et hus i strandkanten der båten er fortøyd i kaia som henger fast i terassen, og dette gir jo en utsikt vi ikke kunne stoppe å nyte. Vennene våre har gjort som utallige nordmenn. Begynt å kjøpe tilbake Båhuslen bit for bit, eller tomt for tomt. For Båhuslen var norsk engang, men forsvant i en av krigene mellom danskekongen og svenskekongen, året var 1658, en stund etter reformasjonen. Reformasjonen ga kongene penger cash for å bruke moderne terminologi, siden den gjorde det mulig å cashe inn alle kirkeeiendommer i riket.  Og som vi vet, mye vil ha mer, så det ble en god del kriger i årene som fulgte. Men nå er freden og vennskapet mellom nordmenn og svensker godt og gjensidig, og vi ønsker flere invitasjoner til dette lille paradiset

ØYHOPPING SØR-VEST-ØST I HAVET

1. 
   

ST. ISIDROS DAG i NERJA

Søndagen midt i mai feirer Nerja St. Isidros dag. St. Isidro er byens helgen. Han må være høyt estimert, hele byen er med.
Dagen begynner med at alle som skal delta i prosesjonen stiller opp på sine steder. På angitt tidspunkt føres helgenen ISIDRO ut av Nerjas store kirke, og etter ham går toget som skal følge ham til sin gamle hjemby.  Først kommer hester med sine ryttere, alle pyntet til nesten trengsel, men uansett påkledning, hest og rytter samarbeider perfekt. Dette er områdets beste ryttere.  Er man i Analucia, så er man i Andalucia, hester er veldig viktig her. Etter de første ryttrne kommer oksekjerrene, to og to i spann.  Byturen er ikke dagligdags for oksene, så de leies tett av en de kjenner. Oksene er vakkert pyntet så de hindres fra å se alt oppstyret rundt seg.  Familiene som eier oksene har utstyr for slike anledninger, vakre boderier, snekrede rammer og silkeforheng. Til utstyret hører kjerrer, delvis lukket. De er plass for alle sorter tapas og drikke, og kan være plass å sitte i for en litt liten eller en som synes turen blir for lang.
Resten av deltagerne kommer gruppevis, hester med flere ryttere på, hester med kjerrer, store lastebiler dekorert med blomster, broderier og tak ,  mindre lastebiler  motorsykler med små vogner. Alle vogner er fyllt til randen av godt å drikke og godt å spise. Dette tilbydes stadig fotfolket  som følger sin gruppe.  Ingen skal lide nød under denne pilgrimsferden for St. Isidro. Det kalles nemlig pilgrimsferd her, og alle må ha en god dag når pilgrimsferden gjelder byhelgenen, så det går med vin, coca cola, kaker, skinke og andre tapas i store mengder.

Besøket vårt fant ut at vi som norsk gruppe kan melde oss på for neste års prosesjon for St. Isidro. Kanskje vi kan ta med fjordahester?

NED MED FARTEN



 Dette bildet er tatt på motorveien mellom Nerja og Malaga sist søndag. Dagen etter, mandag var det slutt på skilt med 120 km i timen i Spania. Regjeringen besluttet i forrige uke at høyeste hasstighet på motorveiene skulle ned med 10 km i timen til 110!
Begrunnelsen var at tiltaket gir en besparelse i bensin og dieselforbruket på mellom 5 og 10%!

Hvis fart krever mer bensin/diesel, hvorfor ikke prøve i Norge også?

Men kanskje er det ikke slik.
Kanskje brukte de spanske myndighetene dette som argument i arbeidet med å få ned ulykkene på veiene der Spania har en lei rekord. Argumentene mot å sette ned hastigheten på veiene florerer her i macho-sjåførenes land. Men med å koble sparing av bensin og diesel med fart på veien fant de et  et godt nok argument til å få flertall for forslaget. I følge statistikken er det mange her som må snu på skillingen. I tillegg til å sette ned tillatt fart er det  innført heltids radarkontroll på de mest traffikkerte veiene. Hurra for Spania sier nå jeg.
Hvis man kjører for fort kommer en regning i posten. Bildet viser bilnummer og tidspunkt, og kort betalingsfrist. En av avisene her fortalte om diskusjoner som nå går på at boten for å kjøre fort fort  skal være over 600 Euro