Forbauset hilste jeg tilbake. Dette var noe nytt. Hvem kunne hun være? Jeg kom inn i heisen der min gode russiske venninne bor, og la ikke så mye merke til henne, før hun altså - smilte. Hun sa også adjø da hun gikk ut noen etasjer før meg. Vennligheten fra en fremmed russer var noe så nytt for meg at jeg selvfølgelig straks fortalte det til min venninne. Hvem i all verden kunne finne på å hilse vennlig på en tilfeldig fremmed her i Moskva? Og ja, hun var russik, med pen Moskvadialekt. Og da er vi ved en historie alle utlendinger snakker om. Russere vi møter tilfeldig ute, på gaten, i butikker bak disken, i restauranter, på metroen, på busser osv, oppleves som sure, gretne, bistre.
I en forelesning fortalte en russisk professor om fenomenet. Hun trakk linjene tilbake til Sovjettiden, da det var viktig å IKKE smile til overordnede, underordnede og egentlig alle andre. Det ble betraktet som smisking, og var ikke i tråd med politisk linje.
Etter jul har vi registrert en markert endring når det gjelder smil og vennlighet. I går f.eks. gikk vi inn i en kafe for å rømme unna kulden, der ble vi tatt i mot av to unge damer som smilende ønsket oss velkommen.
Antakelig har de vært på smilekurs.
Det har vært mange programmer på TV om hvordan den vanlige russiske oppførselen virker på utlendinger, og det har laget sjokkbølger langt innover i Russland. Så nå holder bedrifter smilekurs for ansatte, og TV følger opp med å fortelle hva som er viktig å gjøre når man ønsker seg flere turister. Det er bra å kunne litt engelsk, men det hjelper også med god oppførsel.
