On The Road Again...

Tre uker gikk så altfor fort. Koffertene er pakket, og snart er vi på vei igjen.
Sitrontreet, som det på bildet er til stor glede. De produserer sitroner året rundt, og har alltid både blomst og frukt på seg.
Minuttfriske sitroner er noe av det jeg savner når jeg ikke er her

Livet på Finkaen

Finka er et hus med litt stor have der det dyrkes frukt, bær, grønnsaker. Så stedet vårt kan kalles en finka .Det ligger på en andaluzisk høyde med utsikt i mange retninger. Vi har nå vært her i snart tre uker, og merker at livsstilen blir mer og mer spansk.
Denne gangen gjør vi selv havearbeid, og da er morgentimene verdifulle. Ved 12 tiden er solen for sterk, så da drar vi oss inn i huset, vi har siesta! Den kan bli lang, men så får jo kvelden flere timer,og da trenger man en blund i siestaen, og så har vi det gående. Sent i seng, tidlig opp, lang siesta.Nesten spansk. Men når naboen kommer og sier han har arrangert veimøte klokken 11-12 om natten, da er vi fortsatt mer norske i hodet.
Bildet er tatt fra hagen nedenfor og opp mot huset vårt.

ALDER INGEN HINDRING

I går fikk jeg høre om Celdin, skuespiller ved et av de store teatrene, Den Russiske Hærs Teater. For tiden har han hovedrollen i Don Xiote, Servantes berømte historie.  Celdin både spiller, synger, danser og forteller, og han har ingen back up hvis han blir syk! At han er 95 år, se det er ikke noe å snakke om.
95 år, det er også hovedregissøren på teateret på Taganka, et viktig teater som alltid har en politisk snert i stykkene sine.
På TV så vi en reportasje fra en stor og berømt krystall-fabrikk, ca 10 mil fra Moskva. Og direktøren? En feiende flott dame på "bare" 85 år.
På det store universitetet er flere av professorene over 80 år.
På mine "norske" spørsmål om hvordan dette kan gå an er svaret enkelt. Hvorfor skifte ut de beste?
Ja, hva er det med de russerne.
Bildet har jeg lånt fra siden til Tetrakov Galleriet.

RUSSISK PÅSKEKAKE, Kulitsj og egg

En kake som den på bildet og pyntede egg har vært på bordet i alle russiske hjem i dag. I går, påskeaften dro man til kirken og fikk kaken og eggene velsignet. Det er lange køer i og utenfor kirkene. Folk kommer med kurver med kake og egg, og prestene velsigner og skvetter litt vievann over både folk og mat. Noen jeg kjenner sto i kø i fire timer for å få denne velsignelsen, og det syntes de var vel verdt.