På julebord i Moskva

Det er julebordsesong, her som hjemme. Men det er en liten  forskjell på julebord hjemme og her. Fikk ideen til å skrive litt om dette da en ung facebook venninne sendte melding fra matkøen på et julebord i Norge. Matkø og julebord hører ikke sammen her. Tvert i mot. Gjestene er jo pent kledt, og da  skal man kunne komme til et pent dekket bord der det er satt frem rikelig med mat og drikke. Til bordet skal det være en sevitør som hele tiden byr deg noe å drikke, og endatil forsyner deg med mat.Underholdningen er alltid det beste som kan skaffes. Og det er lett å skaffe toppartister .På dette julebordet var det 700 gjester. Et symfoniorkester spillte klassisk musikk, en sangerinne sang Grieg, så et parti med russisk musikk og sangere før kvelden endte opp med an parafrase over ABBA. Og gjestene hygget seg, det gjorde i hvertfall vi.

BRUDEPAR PÅ VANDRING

Dette er noe vi ser hver eneste uke, også nå senhøstes med kaldt vær. Like etter den formelle vielsen går brudeparet en tur alene. Med seg kan de ha et par venner og en fotograf. Målet med turen er gjerne et sted familien har tilknytning til. Det kan være  en kirke, et sted der en bestefar en ønsker hedre minnet av jobbet, en kirkegård der familiemedlemmer ligger osv. Hensikten er å finne et sted der de sammen kan bekrefte sin fremtid.  Her er et par som spaserer på Den Røde Plass.
Hengelåsene er også en bekreftelses sak. Hengelåsen har to nøkler. Den låses og begge nøklene kastes ned i den dype elva. Dette bildet er fra broen ved Frelseskirken i nabolaget

My Rose Garden

Det var noen som lovet meg en "rose garden",  og det fikk jeg. Her er bilder av noen av rosene mine.
Hver gang vi kommer til huset i Andaluzia venter hagen. De første dagene er rosene litt tamme, som om de har savnet daglig kontakt. 

Men etter en ukes tid er de igjen tilbake i full prakt, og smiler mot oss slik som på disse bildene.

Andaluzia

• Her er sierraene som ligger "bak" huset vår. De er hyggelige å se på, men også interessante å gå oppå og gjennom. En helt spesiell landsby ligger langt inni fjellene her, på veg mot Granada. Den vil jeg fortelle om en annen gang.
• Foran huset, som ligger på en liten ås 400 m over havet, har vi altså havet - Middelhavet- i full 180 graders vinkel.

Så når jeg sitter foran huset med sierraene som ligner litt på Lofotveggen bak og havet fritt foran, da føler jeg meg hjemme

Det langsomme livet

Andaluzia har i seg drømmen om det langsomme livet. Som her en rolig transport. Ofte blir det dog hektisk. Mye må ordnes med hus og hage de dagene vi er der.

Men det er alltid tungt å forlate, og vi gleder oss til neste gang vi kan reise til casaen

Til Spania

Til Spania, til Spania. Tempoet ned, ned, ned.....

Men så må vi jo til Tsjeremetjevo, flyplassen, først og i dag har byen besøk av Hilary Clinton, og da må man tenke seg om når man skal ut å kjøre. Politiet gjør sitt yttterste for å passe på henne. Ingen andre vet jo hvor hun kjører, og når hun kjører til og fra. Så gater er stengt og bevoktet, og hvor skal en stakkars liten ubetydelig utlending gjøre av seg. Jo, passe på å dra så tidlig at vi kan finne omveier der det korker seg. Det blir godt med litt ferie, og kanskje en tur med hestedrosjen i Nerja

Hjemme i Moskva 3

Her er huset vårt sett fra sør-vest. Det ovale vinduet er ett av våre stuevinduer. Ingen av leieboerne i huset har nøkkel til ytterdøren. Den voktes døgnet rundt av en og to personer. Når vi kommer hjem må vi ringe på ringeknappen, så ser de oss på en TV og åpner. Som regel ser de oss lenge før vi har ringt på. Jeg vet ikke hvor langt kameraene deres rekker, men de ser ALT som foregår utenfor huset

Det kom et ikon fra Amerika

og her i Moskva ble det en kø som gikk i 10 dager og 10 netter. Det som hendte var at en amerikansk samler hadde fått fatt i et ikon fra 14. århunrde, Madonnaen av Kursk, som ble smuglet ut like etter revolusjonen. Ikonet hadde gjennom årene fått en høyere og høyere pris. Hva den siste eieren betalte vet vi ikke, men de snakker om millioner dollar. Det sies at ikonet har gode krefter knyttet til seg, og folk oppsøker ikonet får å få del i disse kreftene. Den nye eieren ville vise generøsitet, og sendte ikonet på besøk til gamlelandet for 2 uker siden. På vei til hjembyen stoppet det opp i 10 dager i Frelseskatedralen her i Moskva. Hele bydelen vår stoppet opp da ikonet kom og folk med premerminister Putin i spissen, gikk opp til ikonet, korset seg, ba en bønn og kysset ikonet. Dette så vi på TV. Kirken rapporterte om over en million besøkende. Køen gikk rolig og uten problem slik russiske køer vanligvis gjør. Er det noe russere kan så er det å stå i kø. Nå er ikonet i Kursk, byen det engang kom fra, og så skal det tilbake til samleren sin.

Bildet her er av en annen berømt ikon i Russland, Madonnaen av Vladimir, det kan man se i kirken som tilhører Tretjakovski Galleri. Med min erfaring i gå og stå i kø hadde jeg jo ingen sjans til å få se Madonnaen av Kursk

IWC på Norske Ambassaden

Jeg bare måtte ta med et lite bilde fra den vakre Norske Ambassaden i Moskva. Bildet er fra ett av møterommene, og gir kanskje en ide om skjønnheten her, selv om bildekvaliteten selvsagt kunne vært bedre.

IWC, International Woman Club, for medbragte og russiske kvinner, holder møtene sine på ulike ambassader. Denne gang var det russiske Lena som foreleste om livet for folk flest under kommunismens fall . Tankevekkende

Fyrbøterens jobb i Moskva

I dag, 30. september, har fyrbøteren fyrt opp det store varmtvannssystemet som forsyner alle Moskvas hus og leiligheter med varmt vann til radiatorene. Radiatorene har vært kalde siden april-mai da det ble definert sommertid . Systemet virker ikke helt etter økologers og miljøverneres smak. Man fyrer opp et svært maskineri. Det er solid og langsomtgående og kan ikke justeres for temperatursvingninger.  Slik har det seg at Moskovitter bor med åpne vinduer og radiatorene på fullt. Hvis man vil slå av radiatorene kreves spesielle teknikker og dyktige rørleggere.
 Vi har prøvd det, og fikk lekkasje. Det var ikke hyggelig. Før rørleggerne hadde fått ordnet saken hadde jeg brukt alle håndklær, laken og dynetrekk for å tørke opp etter hvert som vann piplet ut. Så nå gjør vi som andre Moskovitter.

Hjemme i Moskva 2

Hjemme i Moskva 2

Vi bor i 6. etasje i huset på bildet. Russiske venner rådet oss til ikke bo i lavere etasje. Moskva er jo en storby, og her er enormt mye trafikk. Avgassene fra bilene gir ofte en dis over byen, og da er det bra å bo over det meste. Nå kan vi for eksempel sove med åpne vinduer, og det er jo noe vi norske setter pris på.

I høyre del av husbildet skimtes et lite hus. Det er huset Bulgakov lar Mesteren fra boken Mesteren og Margarita bo. Boken er enormt populær i Russland, og guidede gatevandrere stopper ofte utenfor. Gaten vår er en pereulok mellom to hovedgater, og Margarita bodde i den ene av de hovedgatene like bortenfor. Der holder nå den egyptiske ambassade til. Når man tar på seg Bulgakovs briller kan man lett se Margarita fly ut av tårnværelset i sitt hus.

Mesteren og Margarita er en slags kultbok her. Teateret på Taganka har det på spilleplanen hver dag, og andre teatre tar det opp for lange perioder. Og teatrene er fulle.

Grieg og Ibsen på Bolshoi

Fredag 11. september sto Grieg og Ibsen på plakaten, og da måtte vi selvsagt dit.

Utøverne var Bolshoi Symfoniorkester, blandet kor med ca. 50 personer, 3-4 solister og en oppleser.

Oppleseren, en litt eldre herre satt ved et lite bord foran orkesteret. Han leste fra Per Gynt, og så kom kor og orkester inn med musikk, og så solistene. Orkesteret poengterte det modernistiske i Griegs musikk på en måte vi aldri har hørt før. Og aldri har vi hørt Solveigs sang slik Inga Kalna fra Latvia sang den, og hun sang på norsk.

3 timers forestilling ble en uforglemmelig opplevelse

Hjemme i Moskva 1.

Hjemme i Moskva 1

Vi bor svært sentralt i en liten blokk i Moskva. Det tar oss 10 minutter å gå til den store nyoppbyggede Frelseskatedralen, og ca. 20 minutter til Kreml.


Det spesielle med vårt hus og alle lignende naboblokker er: Her er ingen barn å se.


Alle disse husene er nyrenoverede eller helt nye, og bare beregnet på velstående russere og utlendinger som er her for en kort periode. Det er ingen barneskoler eller barnehager her. Vanlige folk med barn er for lengst flyttet ut av sentrum Sentrum består av dyre hoteller, en del universiteter, museer, gallerier og restauranter. Og da glemte jeg det som finnes på annethvert gatehjørne i Moskva; Sjønnhetssalonger! De barna som bor her gjemmes bort i leiligheten sin. På veg til skole eller barnehage tar de heisen ned i kjelleren. Der venter sjåføren i bilen, og så er det ut på gaten i en svær Suv med mørke vinduer. Hjemveien taes på samme måte, fra gaten ned i kjelleren og opp i leiligheten med heis. Man synes det er viktig å passe på de barna man har. Det er få barn, som regel bare en i hver familie


Bildet viser Frelseskatedralen.

Sommeren tilbake

Strålende morgen. Dette blir dagen for å gå ut og samle inntrykk