HUNDELIV 2

I går fortalte jeg om Lotti. Da jeg første gang ble kjent med henne, husket jeg på denne boken. Forfatter er Peter Mayle som ble berømt og storselgende etter sin første bok " Et År I Provence". Da jeg fant denne boken på en flyplass, kom den raskt med i bagasjen.
Boken handler om en hund som rømmer hjemmefra og ender opp hos familien Mayle.
Lotti  gjorde akkurat det samme, og også for henne ble livet annerledes, og antakelig mye bedre.

I dag anbefaler jeg denne boken, den lett å lese, morsom, hyggelig og interessant.Den er absolutt skrevet i "Maylestil".  Det er ikke en "slem" bok, så den passer godt som sengelektyre.
Boken finnes på norsk, og da den ble oversatt fikk det norske forlaget Koren til å illustrere boken. Peter Mayle forteller i et intervju at han ble så begeistret for illustrajonene at de nå følger boken i oversettelser over hele verden. Jeg har, med  forskjellige utfordringer, tatt omslagsbildet fra Amazon. com

HUNDELIV I ANDALUCIA

Naboene våre har hund, to katter og en gjestehund. Hunden valgte dem selv ut. Han kom på besøk og la seg på terassen, først forsiktig, forsiktig i utkanten. Så kom han nærmere og nærmere, drakk litt vann av kattenes vanntrau, og så enda litt nærmere. En stormfull natt fikk han lov til å ligge under et bredsel på terassen. Da var saken allerede avgjort, for da måtte den jo få litt mat om morgenen når kattene fikk .

Hunden ble fortografert og bildet hengt opp på stolper i en vid omkrets, men ingen kjente den. Som tiden gikk og familien ble kjent med hunden, ville de gjerne selv ha den. Hunden er morsom og blid og lett å bli glad i. Etter veterinærsertifikater og politilisens var de blitt hundeeiere, og hele nabolaget ble kjent med Lotti.

Da Lotti vel var installert med hundeseng både på terassen og inne i huset, fikk familien, eller Lotti, besøk av nok en hund. Der var eierne en familie med hus lengre ned i dalen. De gjorde det mange spanjoler gjør, skaffer seg en hund for campoen. I helgene kommer de opp til huset sitt på campoen, og da får hunden mat og stell. Men så kommer mandagen og de reiser ned til byhuset sitt, mens hunden er alene hjemme, men selvsagt aldri inne i huset. Denne hunden het Rubi og ble Lottis bestevenn. Hele dagen løp de rundt og lekte og koset seg. Når Lotti løp hjem til matmor for vann og mat, fikk selvsagt Rubi også sin del. Lottis matmor/matfar er engelske og jeg tror engelskmenn elsker sine hunder og andres oså, mer enn andre. Det ble inngått avtale om at Rubi fikk lov til å være på besøk hos Lotti når hennes familie var i byen. Så nå har Rubi sin hundeseng ved siden av Lottis både på terassen og inne i huset hvis det kommer harde vinterdager.

ANDALUCIA

Andalucia, bare navnet i seg selv er balsam for regntunge tanker. Når storm og vind herjer Vestlandet er det godt å vite at det finnes et annet sted. Denne gangen hadde vi både bad-renovering i huset og regnfulle skyer utendørs. Så bestemmelsen var rask, billetter kjøpt og vi satt på flyet nesten før vi fikk sukk for oss. Glade var vi, Andalucia var akkurat slik Andalucia skal være i oktober. Solblank himmel, 24 grader om dagen 20-22 grader i bassenget, litt kjøligere netter med stjerner og stjerneskudd og klar utsikt til Afrika og Gibraltar.
I all denne gleden hadde vi glemt at det blåser på toppene, også i Andaluzca. Da den første stormen satte inn føk hagemøblene rundt, det braket og dundret slik at det var umulig å sove.  Mannen dro ut i natten og fikk alle bord og stoler innenfor den nye pergolaen, som slett ikke er ferdig, men som viste seg å tåle vinden. Den nye pergolaens styrke oppmuntret ham slik at han nå tilbinger dagene med å gjøre den ferdig.
Pergolaen skal beskytte mot den sterkeste sol om sommeren, og mot ditto vind om vinteren, så det blir en slags utestue, men ikke et lukket rom.
Det vi også vil  få i samme oppsett, er utekjøkken, noe som er et absolutt MÅ HA for alle hus på campoen (landet) i Andalucia. Det er på utekjøkkenet husfaren og andre manlige familiemedlemmer lager søndagsmiddagen!  Der har jeg kanskje et optimistisk håp.

FLYTTE HJEM

Så er vi flyttet hjem til huset vårt i Bergen. Huset som bare har sett oss en uke eller tre om gangen i snart 20 år. Vi hadde regnet med at vi måtte oppgradere det noe, huset er jo ikke nytt, og kanskje ble det tatt noen kjappe løsninger da det ble satt opp. Men vi ville begynne forsiktig, bare male veggpanelene og skifte en vask på det ene badet. Malingen kan vi greie selv, men skifting av vask  og lyshylle trenger både rørlegger og elektriker. Vi tok kontakt med Gården Rørleggerserviceble. Rørlegger og elektriker kom, vasken var en grei sak, men dusjnisjen! Sprekkene i flisene på gulvet fortalte sitt, dusjen var av en kvalitet som sa det var et under vi ikke hadde hatt stor oversvømmelse allerede. Så kom snekker og murere. Da de hadde gjort første jobb så badet slik ut som på bildet over. Hele rommet ble tømt, til bjelkelaget, som måtte forsterkes

Russisk kjerringråd mot forkjølelse

Da jeg fikk en sterk forkjølelse etter en lengre flytur sist vinter: gjorde jeg det som for meg er vanlig i en slik situasjon, holdt meg hjemme og drakk sitrontoddy med ingefær . Så kom Tanja, min kjære vaskehjelp som kunne ordne opp i det meste. Selvsagt visste hun råd mot forkjølelse. Hun fortalte hun måtte ut å kjøpe noe. Kort tid etter kom hun tilbake med  en halv kilo sennepspulver!
Oppskriften mot forkjølelse var som følger. Ta et par gode og varme ullsokker, ha ca 3 ss. sennepspulver i hver sokk og ha de nakne føttene i sokkene. Etter et par timer begynner forkjølelsen å gi seg. Jeg måtte selvfølgelig prøve dette, og undere over alle undere, etter et par timer hadde det verste av forkjølelsen "rent" fra seg.
Mine russiske venner var i begynnelsen litt tilbakeholdne med å fortelle om sennespskuren. Den er kanskje for overto å regne. Men da jeg fortalte litt generelt om norske kjerringråd osv. kom de på gli.
Jo sennepspulver mot forkjølelse og mot en del andre smerter er et eldgammelt russisk kjerringråd. De har jo milevide sennepsåkre og stor produksjon av dette. Sennepskuren er så populær at apotekene nå for tiden selger pulveret i små poser, størrelse som teposer. Posene er satt sammen i store flak. Posene kan man putte ned i sokken, man kan legge en pose over nesen ved bihulebetennelse, eller på en smertefull muskel.
Jeg prøvde enda et råd. Jeg puttet et par sennepspulverposer ned i støvlettene en dag før jeg dro til Ismailova markedet. Om vinteren er det alltid så kaldt der at selv de varmeste støvlettene er kalde. Selvsagt hjalp det. Sennepen gir en slags varme, og støvlettene var varme nok. Så herved er rådet om å bruke sennepspulver gitt videre.

FLYTTE HJEM, FLYTTE HIT, FLYTTE DIT, FLYTTE HVOR?

Det tok litt tid før hodet hadde forlatt Moskva og landet i Norge, og kanskje er jeg ikke landet helt ennå.
I sommer har vi reist mellom hytten på fjellet og huset i byen og har ikke helt bestemt oss for hvor vi vil være, så "oppdager" vi at vi behøver jo ikke bestemme oss, vi kan være litt her og litt der. Det er fjellene som fasinerer, komme helt opp og kjenne frihetsfølelsen det gir.
På det øverste bildet er vi på vei opp til Hallingskarvet. Det er et fantastisk platå hvorfra man har utsikt over det meste øv sørlige Norge, eller så langt synet rekker.
Det andre er fra et av Bergens Syv Fjell. Det er også høyt og flott med storslagen utsikt.
Så nå kan vi være hjemme litt her og litt der.
Men når høst og vinterregnet setter inn, da er jeg glad for at det finnes et sted i Andaluzia...

Da svidania Moskva, da svidania

Russland feiret nasjonaldag i går. Byen er nesten tom, folk er på datsjaene sine,  det er fridag mandag også.
Vi var invitert til grillparty i hagen hos norske venner som bor litt utenfor byen. En deilig kveld. Varmt og vindstille.
Som alltid når noe feires dundrer fyrverkerier. Det begynte litt tidlig, for barnas del, men fargene så vi først etter 12 da det var blitt mørkere. For sommernatten er lys og kort også her.
I dag reiser jeg ut av landet og neste gang jeg kommer hit blir det som turist. Så derfor sier jeg "Da svidania Moskva, da svidania".  Det heter  her:  "Si aldri adjø, si til vi møtes igjen". Da svidania betyr altså til vi møtes

STALIN-SNE

For tiden er Moskva oversnedd med Stalin-sne. Folk klør seg i nese og hår mens de hvite skyene synes uendelige. Tadsjekstanere som holder byen ren, koster og koster, men til ingen nytte. Dette er jo ikke vanlig sne, men frø fra poppeltrær, og dette er frø iført flyveull, og det er dette som ser ut som sne i gater og smau. Navnet Stalin-sne fikk de fordi Stalin like etter frigjøringen i 1945 utstedte en forordning om at alle måtte delta i å få trær til byen. Under krigen var alt gått med til oppvarming og koking, så byen var praktisk talt tom for grønt.
Stalin forhørte seg med biologer om hvilke trær som ville vokse raskest. Svaret var poppel. Så han fikk fatt i små planter. Folk kom og fikk med seg planter og beskjed om å plante alle steder, mulige og umiulige. Det kom også andre sorter trær og trær og busker beregnet på matauk.  Men altså den hurtigvoksende poppel. Det er den som gir stalin-sneen, som er til sjenanse hvis man har allergiske tendenser, og til irritasjon for oss andre, men bare på denne tiden av året.
Men byen ble beplantet, så trær finnes på "mulige og umulige steder". Og Moskva er forbausende grønn til å være så mye by som det er, og kanskje er det trærne på umulige steder som gir byen den mykheten og grønne frodigheten som stadig blir lagt merke til av besøkende

Sergiev Posad

Når man kjører motorveien M 8 dukker med ujevne mellomrom opp kirkekupler dekket med gull. Ja, de er gull, bladgull. Kirkekuplene  hører hjemme i små byer. De kalles Gullbyene, for i det flate landskapet er gjerne gulldomen det første man får øye på når man nærmer seg byen. I de siste 1000 års russisk historie har
hver av disse byene hatt sin hovedrolle, politisk eller religiøst eller begge deler.
Sergiev Posad er en av Gullbyene, ca 2 timers biltur fra Moskva. Sergiev Posad er både kloster, presteskole, store katedraler, en liten kirke som har gudstjeneste døgnet rundt. Sergiev Posad er også et av sentrene for Patriarken av Moskva og hele Russland, og her finnes en unik antikk ikonsamling.
Klosteret her regner sin historie fra 1400-tallet da munken Sergiev begynte her som eremittmunk. Hans godhet og hellighet tiltrakk andre, og stedet vokste raskt. Hver år kommer tusenvis av turister for å få del i dette hellige, eller bare lære litt om historien.
Stalin lukket ikke stedet, men satte patriarken i "varetekt" her. Det tok flere år før han kunne innta den vanlige residensen i Moskva.

St. Petersburg, Peterburg, Peter

Bildene er fra Peterhof, Peter den Stores "hytte" en liten båttur utenfor St. Petersburg. Springvann som på bildene var var nytt i Russland, og var stedets store attraksjon da Peter den Store fikk det i stand. Springvannet er fortsatt attraksjon her. Det er mange av dem, de har forskjellig form og høyde. Reisefølget vårt, ingeniørene var også betatt av det tekniske, som fungerer på samme måte i dag som for 250-300 år siden. Ja han fikk det til den samme Peter. Han ville bygge en by nærmere det han mente var sivilisasjonen, Europa. Det greide han. Og når vi kommer dit i dag ser vi jo at byen er europeisk, ikke russisk
I overskriften brukte jeg de tre navnene byen går under i dag. Først St. Petersburg som er det offisielle, så Peterburg som er det mest brukte, og så bare Peter, uttalt som Piter, som svært mange bruker. Her i Moskva sa folk før vi dro, " å, dere skal på helgetur til Peter. Ta med paraply, det regner alltid i Peter".

Servitriser med handlag og paraply

Slik foregikk serveringen på en av sommerrestaurantene i nærheten i dag.
Det begynte fint. Vi satt  ute under store kastanjetrær som skygget for sterk sol.. Da begynte det å regne, litt og litt og så mere.  Servitrisen kom og spurte om vi ville flytte til et sted under tak, Kjekt sa vi nei. det er da ikke SÅ mye regn.
Få minutter senere kom høljregn og torden, og virkelig høljeregn.Da var vi glade da kom oss i ly inn til et av bordene som sto under tak.
Servitrisene jobbet med paraply, som her, for å få mat og drikke på bordene uten at det var spedd ut med regnvann

DET VAKRE LIVET

I forgårs prøvde jeg meg på et område russerinner sies å være ekspert på - forbedre utseendet. Det var varmt både ute og inne, og bilen var opptatt, så jeg ville finne på noe for å få dagen til å gå. Jeg var heldig og fant på noe virkelig oppfriskende og deilig, Det fant jeg i Irinas skjønnhetssalong i hotellet tvers over gata. Skjønnhetssalonger finnes overalt, bare i den lille stumpen av en gate vi bor i er det tre. Ja, den ene er en medisinsk sak, der en kan få operert inn eller ut etter behov, men de to andre er mer vanlige med frisering, pedikyr, manikyr og ansiktsbehandling. Jeg tok hele pakken, så takk til Marina, Masha, og Natalia for den gode servisen og for behandlingen som gjorde at jeg følte meg helt topp. Jeg har jo vært i salongen der mange ganger, så jeg kjenner damene godt. De jobber beinhardt, især sjefen Irina. Konkuransen mellom salongene må være stor, og etter finanskrisen kom ser mange mer på pengene enn før.. Men Irina er flink og kreativ.Hun arrangerer kurs andre salonger kan delta i.Hun får inn folk som kan undervise eller underviser selv i det hun kan ekstra godt, sminking, og teatersminke. Og denne uken er hun i Tallin, invitert dit av en gruppe salonger som ønsker å lære fra henne. Så i går så vi henne av gårde, nydelig som alltid og i sko med skyhøye hæler. Måtte bare turen gi henne mer business.

Moskva sover, 10 mai

Gårsdagen,9. mai ble feiret med all pomp og prakt Russland kan komme opp med, og det er  ikke lite. Russerne feirer 9. mai der vi feirer 8. mai som dagen da krigen sluttet i 1945. I år er det 65 år siden, og russerne er opptatt av at resten av verden skal vite at det var de som fikk det hele bikket over til seier. Resten av gruppen av allierte har vært tilbakeholdene med å nevne Sovjets innsats, de ville ikke hedre Stalin sier historikerne nå. Men for russerne er det viktig å vise hva de gjorde. Spesielt er det viktig for russiske krigsveteraner som sammenligner seg med taperne, altså tyske krigsveteraner som bor i gode hus med en pensjon til å leve  av.  Men Russland av i dag kan litt av hvert, også diplomati. Til feiringen hadde de invitert militære grupper fra de andre allierte som deltok i disse siste krigshandlingene. Så både amerikanere, engelskmenn og franskmenn deltok som gruppe- allierte med russerne i gårsdagens feiring!
Dagen begynte grytidlig med militærmusikk gjennom gatene, folk samlet seg i sine regionkretser, holdt taler, sang og hadde piknik, som en norsk 17. mai i skolekretsen.
Men hovedparaden, opp til Kreml gikk omtrent midt på dagen. Den besto av fremvisning av det beste krigsmateriellet både på bakken og i luften, tog av de ulike militære grupper med President Medvedev og Statsminister Putin i spissen. Hele Røde plass har vært avstengt i flere dager. Her var det satt opp stoler og benker for de inviterte når paraden nådde frem. Gatene opp til Kremlområdet ble stengt før paraden slik at Moskvasentrum kun var for gående og folk med spesielle biler.
Besøket vårt reiste i går, så dagen ble trist. Men så fant vi ut at vi ville feire dagen i nabolaget. Ikledd fin kjole og pene sko, med ektemannen ved siden, vandret vi opp Oståshenka forbi Frelseskatedralen og ned Prichistenka. Selvsagt møtte vi mange russere vi er på nikk med, så vi fikk sagt gratulerer med dagen, og det kjentes riktig ut.
Folk vi kjenner er nemlig glad for at feiringen endte ut som den gjorde, nemlig at byen IKKE ble dekket av store Stalinbilder. Her er det snakk om store, veggdekkende bilder. Ordføreren i Moskva hadde nemlig sagt ja til slike bilder til 9. mai feiringen, da en gruppe spurte ham om det. Det sies  at Putin og Medvedev ikke var glade for ideen. Men ordføreren i Moskva er en mann med mye vilje, så det var nok noen forhandlinger. Så kom den tragiske flyulykken ved Smolensk der den polske presidenten og hans følge ble drept. De kom til Smolensk for å feire at uenigheten med russerne om hva som hendte med polske krigsfanger ved Smolensk nå er over, russerne erkjenner sin misgjerninger og ønsker god kontakt med polakkene.
Medvedev og Putin oppførte seg mer enn eksemplarisk i forbindelse med denne ulykken. De delte ut hotellrom, billetter til pårørende, mat og erstatning og skikkelig ulykkesgranskning osv. osv.
Etter dette har Stalinbildene liksom vært borte fra offentligheten, og ingen har så langt sett dem.
Bildene ovenfor er fra et fantastisk fyrverkeri som avsluttet hovedprogrammet for dagen. Etter strålende vær hele dagen begynte det å regne og tordne om kvelden, så da holdt vi oss hjemme. Bildene tok vi fra et av vinduene våre. De viser fyrverkeriet fra Kreml over Frelseskatedralen. Men feiringen privat fortsatte nok langt ut over natten med fellesfrokost på restaurant, for Moskovitter er nattmennesker, og liker ikke avslutte en hyggelig fest.
Vi merket det på at dagen i dag var så stille, ingen trafikk helt stille gater. Dette er dagen man sover, og selv nå, langt på dag er det uvanlig stille utenfor.

On The Road Again...

Tre uker gikk så altfor fort. Koffertene er pakket, og snart er vi på vei igjen.
Sitrontreet, som det på bildet er til stor glede. De produserer sitroner året rundt, og har alltid både blomst og frukt på seg.
Minuttfriske sitroner er noe av det jeg savner når jeg ikke er her

Livet på Finkaen

Finka er et hus med litt stor have der det dyrkes frukt, bær, grønnsaker. Så stedet vårt kan kalles en finka .Det ligger på en andaluzisk høyde med utsikt i mange retninger. Vi har nå vært her i snart tre uker, og merker at livsstilen blir mer og mer spansk.
Denne gangen gjør vi selv havearbeid, og da er morgentimene verdifulle. Ved 12 tiden er solen for sterk, så da drar vi oss inn i huset, vi har siesta! Den kan bli lang, men så får jo kvelden flere timer,og da trenger man en blund i siestaen, og så har vi det gående. Sent i seng, tidlig opp, lang siesta.Nesten spansk. Men når naboen kommer og sier han har arrangert veimøte klokken 11-12 om natten, da er vi fortsatt mer norske i hodet.
Bildet er tatt fra hagen nedenfor og opp mot huset vårt.

ALDER INGEN HINDRING

I går fikk jeg høre om Celdin, skuespiller ved et av de store teatrene, Den Russiske Hærs Teater. For tiden har han hovedrollen i Don Xiote, Servantes berømte historie.  Celdin både spiller, synger, danser og forteller, og han har ingen back up hvis han blir syk! At han er 95 år, se det er ikke noe å snakke om.
95 år, det er også hovedregissøren på teateret på Taganka, et viktig teater som alltid har en politisk snert i stykkene sine.
På TV så vi en reportasje fra en stor og berømt krystall-fabrikk, ca 10 mil fra Moskva. Og direktøren? En feiende flott dame på "bare" 85 år.
På det store universitetet er flere av professorene over 80 år.
På mine "norske" spørsmål om hvordan dette kan gå an er svaret enkelt. Hvorfor skifte ut de beste?
Ja, hva er det med de russerne.
Bildet har jeg lånt fra siden til Tetrakov Galleriet.

RUSSISK PÅSKEKAKE, Kulitsj og egg

En kake som den på bildet og pyntede egg har vært på bordet i alle russiske hjem i dag. I går, påskeaften dro man til kirken og fikk kaken og eggene velsignet. Det er lange køer i og utenfor kirkene. Folk kommer med kurver med kake og egg, og prestene velsigner og skvetter litt vievann over både folk og mat. Noen jeg kjenner sto i kø i fire timer for å få denne velsignelsen, og det syntes de var vel verdt.

DEN STILLE DAGEN

Flaggene vaier på halv stang over hele byen. Dagen er erklært som offentlig sørgedag.

Stemningen i gatene er annerledes enn i forgårs. Det er lite av de impulsive, ofte høyrøstede meningsutvekslinger som er så vanlige. I dag er det rolige samtaler. Langsomme samtaler. Det er flere universiteter i nabolaget, og unge mennesker i grupper på tre og fire lytter til hverandre, står lenge, står sammen. Vi kjørte til et handlesenter tidligere i dag. Det var ingen ting av den vanligvis så aggressive bilkjøringen. Moskvakjøring er ingen spøk, men i dag virket det som om alle hade spaknet ned.

President Medvedev var den første til å legge ned blomster på ulykkesstedene. Og hele dagen har folk kommet med blomster til ulykkesstedene ved både Park Kulturi og Ljubianka. Man trodde jo man var ferdige med denne slags hendelser. Livet for så mange, spesielt i Moskva er blitt så mye bedre, så dette var et tilbakeslag. Da har det vært en trøst å snakke om at slike terroristanngrep har man hatt i de fleste store byer , og Russland må holde sammen med den verden som arbeider mot terrorism

EKPLOSJON PÅ METRO PARK KULTURI

Det var to eksposjoner i Moskva  i dag tidlig. Den ene skjedde på metroen 10 minutters gange herfra, og flere ble drept.
Gatene omkring er fyllt av folk som går til fots, biler og sykebiler og av politi av forskjellige kategorier. Laber stemning. Trafikken i gatene  er mer kaotisk enn vanlig, så dagens russisktime måtte selvsagt kanselleres.
Det ser ut til at myndighetene nå vet hva årsaken var. De sier det er to kvinnelige selvmordsbombere.  De hadde bombene i beltene sine, og medhjelpere utenfor toget ringte dem på mobiltelefonen, og så kom eksplosjonen. Foreløpige tall på døde er 23 på Ljubljanka og 19 på Park Kulturi. Men det er mange skadede og pasienter kommer både med bil og helikoptertransport til alle sykehusene i byen. 
Bildet er nedgangen til den ene av Park Kultura stasjonene. Jeg vet ennå ikke hvilken av de to eksplosjoenen var i. Men Stalin himself følger kanskje med på det som skjer nå om dagen

GAMMELTROENDE I RUSSLAND

I dag vil jeg fortelle om de gammeltroende russere. Historien begynte i 1652 da den nyvalgt patriarken bestemte seg for å gjøre noe med kirkens skrifter. Det hadde vært snakket om det en stund, de fleste bøker som ble brukt i kirkene hadde etterhvert fått mange feil og unøyaktigheter. Noen hadde ganske enkelt ikke tatt avskrivingen alvorlig nok, for det dreide seg jo om håndskrevne bøker. Tsaren var enig i at et så stort og flott land som Russland selvfølgelig måtte ha det ypperste når det galdt kirkens skrifter, det skulle bare mangle når et lite land som Grekenland kunne greie det. Og så var prosjektet i gang.

Det kom både nye kirkeskrifter og det kom noen nye ritualer. Og det var ritualene som satte stopp i mange menigheter. Den mest kjente av endringene var at man etter den nye regelen skulle korse seg med tre fingre for treenigheten, mens man før hadde korset seg med to fingre for Jesu legeme og sjel.

Mange sa tvert nei og ville ikke være med på reformen, men myndighetene gjennomførte den med hård hånd og mange ble fengslet, døde eller ble drept.

Men noen rømte! De rømte i forskjellige retninger, til Uralområdet, til Romania, Ukraina og Kvitesjøen. Og noen rømte inn i egne hus. Mange som beholdt den gamle troen vare pengesterke kjøpmenn med kontakter til utlandet. Slik har det seg at vi i nabolaget her har to store eiendommer med kirke gjemt bort på loftet!

Myndighetenes hets mot de gammeltroende varte helt til 1905, med korte mildværsperioder innimellom.

Bildet har jeg lånt fra websiden til Tretjakov Galleriet. Det viser Grevinne Morozova som ble fraktet på denne sleden da hun nektet å gi opp den gamle troen. På den ene siden av henne ser vi en gruppe som erter henne, på den andre siden noen som støtter. Jeg synes også bildet viser det skillet som kom mellom folk etter denne kirkereformen.

De gammeltroende som rømte nordover kaldte seg selv pomore, som på russisk betyr ved sjøen. Det er disse russerne handelshusene i Nord-Norge handlet med gjennom flere hundre år, helt til revolusjonen satte en stopper for kontakt med utlandet.

NÅR KOMMER VÅREN?

I går trodde vi på vår. Sol, nesten ikke vind, tørre fine gater. Selv kråka, som har reir i det store treet ved huset vårt, var "hjemme" og satt på reirkanten sin en stund. Så ut som hun planla vårens prosjekt. Men i dag er det igjen minus 8 grader og kald vind. Vi holder oss inne, og lar oss kjøre hvis vi må ut noen ærend. Så da fant jeg dette bildet. Bildet er tatt i landsbyen vår i Andaluzia. Jeg vil å plante et slikt i hagen min der. Treet blomstrer som regel i mai, på bar kvist, og er et utrolig vakkert.

Jeg synes også det er rart at jeg savner våren slik nå. Hjemme er jeg egentlig glad i vinter. Skiløypene utenfor hytta på Hardangervidda er vakre, hvite og akkurat passe krevende for en god tur.
Det må ha noe med at vinter midt i Moskva er ganske kaldt, og det å gjøre noe ute her er utfordrende. Jeg lurer på hvordan russerne greier sitt vinterliv i byen. Det gjelder spesielt de yngre. I helgene er parkene fulle av grupper unge mennesker på piknik! De har med mat og drikke og vet akkurat hvordan de skal innrette seg slik at de holder varmen og har det hyggelig. Sammenlignet med det er jo jeg en superpyse, for helt ærlig ser jeg ikke for meg skitur på vidda uten at turen ender i en god varm hytte. Slike varme hus er mangel for en stor del av Moskvaungdommen. Når de skal møte venner går de i parkene, ellers må de sitte inne sammen med foreldre og besteforeldre, og det blir jo ikke det samme.

KJÆRLIGHETSSKOLER I

Det nye Russland er veldig opptatt av suksess, = rikdom og status. For jenter er det å kapre en virkelig rik mann den enkleste veien til slik suksess.  Men det er ikke så lett å få fatt i en oligark. Det er tallmessig mangel på menn her. Noen sier differansen er så stor som 10 millioner, altså 10 millioner flere damer enn menn. Dette henger sammen med alle de krigene russere har deltatt i, men også at menn har en tendens til å dø allerede i 50-årsalderen.
Det er viktig å ha en mann, en ektemann er det aller viktigste i en kvinnes liv sier Irina som driver en skjønnhetssalong tvers over gata her, og hun vet nok hva hun snakker om, for til hennes salong kommer mange velbeslåtte damer, men også damer som håper på en rik mann. Irina og hennes medhjelpere kan hjelpe til med det meste på utsiden, sminke, manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling og massasje. Men skal en jente virkelig skille seg ut fra mengden av smellvakre russerinner, er det andre ting som er like viktig.
Yulia Varra, utdannet psykolog driver kjærlighetsskole. Her kan man lære ALT om hvordan man kaprer en milionær. I tillegg til et vakkert utseende må man kunne føre seg som en lady, velge riktige klær og vite hvordan man kommer i kontakt med riktig mann og hvordan holde på ham. Deltagerne er gjerne damer som ønsker seg en mann, men mange godt gifte eller samboere går på kurs for å friske opp i forholdet og beholde den mannen de har fått seg. For jakten på de brukbare mennene her er visstnok stor.
Jeg syntes bildet fra den vakre damen på ELLE Style awards passet som vakker russerinne.

8. mars = DAMEDAGEN

8. mars er stort i Russland, og fortsatt i hele tidligere Sovjetunionen. Dette er dagen damene skal feires fordi de er damer, fordi de er vakre og fordi de er snille. Likestilling og likeverd er det ingen som snakker om her. Damer SKAL være  vakre og helst ha en mann å se opp til. Så kan da damer få privilegier,  dameprivilegier. De får forlate jobben klokken 1200 hvis bedriften har julebord, dagen før 8. mars og lignende feiringer. Dette er nødvendig, for alle vet jo at damer har dameting å gjøre foran slike anledninger. Der være seg nye klær, sko, frisør, manikyr o.l. Og det er jo i alles interesse at damer er så vakre som mulig, så ingen protesterer på det. I går kom jeg inn til Moskva med Aeroflot, det var jo dagen før damedagen og alle damer på flyet fikk en pakke med eksklusiv kaffe i anledning av dagen. En russerinne som satt ved siden av meg på flyet syntes det var rart vi i vestlige land ikke feirer 8. mars mer enn vi gjør. Jeg prøvde å fortelle om kamp for likestilling, lik lønn osv. Men hun forsto ikke hva jeg snakket om. Damedagen, det er jo for at mennene skal fortelle damene hvor vakre de er, gi dem roser og aller helst diamanter. Damene gir hverandre presanger også, småting som kan bekrefte vennskapet.
Det finnes ennå noen skoler her i Moskva som gjør som man gjorde i Sovjettiden. På damedagen måtte alle guttene ha med en liten presang så det ble presang til alle jentene i klassen. Dette ble veiet opp for guttene ved at alle jentene måtte ha med presang til guttene på Militærets dag.
Jeg valgte å kalle dagen for damedag, ikke kvinnedag. Synes damedag passer best her i Moskva, der jo alle kvinner jeg møter strever etter å være perfekte damer

Dr. Loders Treningsstudio

Det er hit vi rømmer når det er for kaldt å være ute. Minus 15-20 grader og litt snekete vind har vært saken her etter jul. Men så har vi Fitnes clubben. 3 minutter å gå. Her er 6 etasjer med alt man kan drømme omnår det gjelder trening. . Trenerne har alle utdannelse fra idrettshøyskole og KAN det de gir råd om. 
Her er det godt å være.
Selvfølgelig er her også flotte dusjanlegg, vanlig sauna og russisk Banja.
Jeg har ikke skrevet på en stund. det er for kaldt til å være ute, og knasten på kameraet er for liten til de svære hanskene jeg må gå med. Så kom jeg på jeg kunne fortelle om hverdagstingene her. Bildet er fra klubens hjemmeside. Og denne klubben er nesten vårt andre hjem. I hvertfall har vi treningsøkter 3 ganger i uken

DAMEN SMILTE!!

Forbauset hilste jeg tilbake. Dette var noe nytt. Hvem kunne hun være? Jeg kom inn i heisen der min gode russiske venninne bor, og la ikke så mye merke til henne, før hun altså - smilte. Hun sa også adjø da hun gikk ut noen etasjer før meg. Vennligheten fra en fremmed russer var noe så nytt for meg at jeg selvfølgelig straks fortalte det til min venninne. Hvem i all verden kunne finne på å hilse vennlig på en tilfeldig fremmed her i Moskva? Og ja, hun var russik, med pen Moskvadialekt. Og da er vi ved en historie alle utlendinger snakker om. Russere vi møter tilfeldig ute, på gaten, i butikker bak disken, i restauranter, på metroen, på busser osv, oppleves som sure, gretne, bistre.
I en forelesning fortalte en russisk professor om fenomenet. Hun trakk linjene tilbake til Sovjettiden, da det var viktig å IKKE smile til overordnede, underordnede og egentlig alle andre. Det ble betraktet som smisking, og var ikke i tråd med politisk linje.
Etter jul har vi registrert en markert endring når det gjelder smil og vennlighet. I går f.eks. gikk vi inn i en kafe for å rømme unna kulden, der ble vi tatt i mot av to unge damer som smilende ønsket oss velkommen.
Antakelig har de vært på smilekurs.
Det har vært mange programmer på TV om hvordan den vanlige russiske oppførselen virker på utlendinger, og det har laget sjokkbølger langt innover i Russland. Så nå holder bedrifter smilekurs for ansatte, og TV følger opp med å fortelle hva som er viktig å gjøre når man ønsker seg flere turister. Det er bra å kunne litt engelsk, men det hjelper også med god oppførsel.

EPIPHANY - DET HELLIGE VANNETS DAG

I går feiret Den Russisk Ortodokse kirken en av sine største helligdager, Epiphany, til minne om da Døperen Johannes døpte Jesus.
Man tenker seg at vannet denne natten og dagen har en spesiell hellig kvalitet som kan vaske bort både synder, og ikke minst alle slags sykdommer. Jo kaldere luft og vann, jo bedre er virkningen. I år er således forholdene ideelle med minus 20 - 30 grader i luften og tykk is på alle vann
Feiringen begynte kvelden før. Det ble hugget  korsformede hull gjennom isen i vann og elver,  Korset er stort nok til at man kan jumpe uti. Til stede ved vannhullene er  folk fra kirken, både prester og andre hjelpere. Og der er mulighet for å få en liten avlatsprat med en prest. Det hender også at noen synger en sang og ber en bønn, slik at det blir en andaktsstund ved vannet.
De som ikke kan komme til et slikt vannhull, kan gå til kirken å få hellig vann med hjem på flaske. Bildet er gårsdagens kø for hellig vann ved en av nabokirkene. Slike lange køer var det utenfor alle kirkene hele dagen.

GAMLE NYTTÅR OG NYE NYTTÅR

I Moskva holder mange seg med to julekvelder, to juledager, to nyttårsaftner og to nyttårsdager. Dettte har å gjøre med kalendere. Inntil revolusjonen i 1917 brukte Russland den gamle Gregorianske kalenderen som resten av Europa hadde forlatt  til fordel for den Julianske som var mer akkurat. Men i 1917 da de revolusjonære skulle lage et nytt Russland, måtte det ny kalender til. Slike drastiske omveltninger ville den Russiske Ortodokse Kirke ikke høre noe om, og det vil de fortsatt ikke.Sik kan man ha ny jul 24/25. desember, Nye nyttår  1. januar. Gamle jul  7. januar og gamle nyttår 14 januar.  Russerne jeg kjenner liker å feire, så de feirer gjerne litt alle dagene.  Nå må det tilføyes at Russland i hele Sovjet perioden feiret 31. desember-1.januar nyttåret ganske heftig, og mange gjør det fortsatt.
Det er kald vinter nå og alle har pyntet trærne utenfor husene sine med lys slik som på dette bildet fra Malaja Bronnaja

Moskva i januar

Tilbake  til Moskva søndag. Etter 3 uker, 10 flyturer, ett bryllup, 6 selskap innkludert jul og nyttår sank vi ned i godstolen hjemme her.

Moskva var på sitt vakreste da vi kom, gnistrene kaldt, stjerneklar himmel og snekledte trær, med juletrebelysning.

Men søndag var siste feriedag for russere, og køen av fly til byen gjorde at vi måtte seile om oppe i luften i en halv time før vi slapp ned, og bagasjehenting tok sin tid. Heldigvis er sjåføren vår en smart mann, og han greide å kjøre oss utenom de verste trafikkproppene på veien hjem. En trafikkpropp heter ganske enkelt probka på russisk.

Bildet er tatt av min gode venninne Christina da hun var her i november