DEN STILLE DAGEN

Flaggene vaier på halv stang over hele byen. Dagen er erklært som offentlig sørgedag.

Stemningen i gatene er annerledes enn i forgårs. Det er lite av de impulsive, ofte høyrøstede meningsutvekslinger som er så vanlige. I dag er det rolige samtaler. Langsomme samtaler. Det er flere universiteter i nabolaget, og unge mennesker i grupper på tre og fire lytter til hverandre, står lenge, står sammen. Vi kjørte til et handlesenter tidligere i dag. Det var ingen ting av den vanligvis så aggressive bilkjøringen. Moskvakjøring er ingen spøk, men i dag virket det som om alle hade spaknet ned.

President Medvedev var den første til å legge ned blomster på ulykkesstedene. Og hele dagen har folk kommet med blomster til ulykkesstedene ved både Park Kulturi og Ljubianka. Man trodde jo man var ferdige med denne slags hendelser. Livet for så mange, spesielt i Moskva er blitt så mye bedre, så dette var et tilbakeslag. Da har det vært en trøst å snakke om at slike terroristanngrep har man hatt i de fleste store byer , og Russland må holde sammen med den verden som arbeider mot terrorism

EKPLOSJON PÅ METRO PARK KULTURI

Det var to eksposjoner i Moskva  i dag tidlig. Den ene skjedde på metroen 10 minutters gange herfra, og flere ble drept.
Gatene omkring er fyllt av folk som går til fots, biler og sykebiler og av politi av forskjellige kategorier. Laber stemning. Trafikken i gatene  er mer kaotisk enn vanlig, så dagens russisktime måtte selvsagt kanselleres.
Det ser ut til at myndighetene nå vet hva årsaken var. De sier det er to kvinnelige selvmordsbombere.  De hadde bombene i beltene sine, og medhjelpere utenfor toget ringte dem på mobiltelefonen, og så kom eksplosjonen. Foreløpige tall på døde er 23 på Ljubljanka og 19 på Park Kulturi. Men det er mange skadede og pasienter kommer både med bil og helikoptertransport til alle sykehusene i byen. 
Bildet er nedgangen til den ene av Park Kultura stasjonene. Jeg vet ennå ikke hvilken av de to eksplosjoenen var i. Men Stalin himself følger kanskje med på det som skjer nå om dagen

GAMMELTROENDE I RUSSLAND

I dag vil jeg fortelle om de gammeltroende russere. Historien begynte i 1652 da den nyvalgt patriarken bestemte seg for å gjøre noe med kirkens skrifter. Det hadde vært snakket om det en stund, de fleste bøker som ble brukt i kirkene hadde etterhvert fått mange feil og unøyaktigheter. Noen hadde ganske enkelt ikke tatt avskrivingen alvorlig nok, for det dreide seg jo om håndskrevne bøker. Tsaren var enig i at et så stort og flott land som Russland selvfølgelig måtte ha det ypperste når det galdt kirkens skrifter, det skulle bare mangle når et lite land som Grekenland kunne greie det. Og så var prosjektet i gang.

Det kom både nye kirkeskrifter og det kom noen nye ritualer. Og det var ritualene som satte stopp i mange menigheter. Den mest kjente av endringene var at man etter den nye regelen skulle korse seg med tre fingre for treenigheten, mens man før hadde korset seg med to fingre for Jesu legeme og sjel.

Mange sa tvert nei og ville ikke være med på reformen, men myndighetene gjennomførte den med hård hånd og mange ble fengslet, døde eller ble drept.

Men noen rømte! De rømte i forskjellige retninger, til Uralområdet, til Romania, Ukraina og Kvitesjøen. Og noen rømte inn i egne hus. Mange som beholdt den gamle troen vare pengesterke kjøpmenn med kontakter til utlandet. Slik har det seg at vi i nabolaget her har to store eiendommer med kirke gjemt bort på loftet!

Myndighetenes hets mot de gammeltroende varte helt til 1905, med korte mildværsperioder innimellom.

Bildet har jeg lånt fra websiden til Tretjakov Galleriet. Det viser Grevinne Morozova som ble fraktet på denne sleden da hun nektet å gi opp den gamle troen. På den ene siden av henne ser vi en gruppe som erter henne, på den andre siden noen som støtter. Jeg synes også bildet viser det skillet som kom mellom folk etter denne kirkereformen.

De gammeltroende som rømte nordover kaldte seg selv pomore, som på russisk betyr ved sjøen. Det er disse russerne handelshusene i Nord-Norge handlet med gjennom flere hundre år, helt til revolusjonen satte en stopper for kontakt med utlandet.

NÅR KOMMER VÅREN?

I går trodde vi på vår. Sol, nesten ikke vind, tørre fine gater. Selv kråka, som har reir i det store treet ved huset vårt, var "hjemme" og satt på reirkanten sin en stund. Så ut som hun planla vårens prosjekt. Men i dag er det igjen minus 8 grader og kald vind. Vi holder oss inne, og lar oss kjøre hvis vi må ut noen ærend. Så da fant jeg dette bildet. Bildet er tatt i landsbyen vår i Andaluzia. Jeg vil å plante et slikt i hagen min der. Treet blomstrer som regel i mai, på bar kvist, og er et utrolig vakkert.

Jeg synes også det er rart at jeg savner våren slik nå. Hjemme er jeg egentlig glad i vinter. Skiløypene utenfor hytta på Hardangervidda er vakre, hvite og akkurat passe krevende for en god tur.
Det må ha noe med at vinter midt i Moskva er ganske kaldt, og det å gjøre noe ute her er utfordrende. Jeg lurer på hvordan russerne greier sitt vinterliv i byen. Det gjelder spesielt de yngre. I helgene er parkene fulle av grupper unge mennesker på piknik! De har med mat og drikke og vet akkurat hvordan de skal innrette seg slik at de holder varmen og har det hyggelig. Sammenlignet med det er jo jeg en superpyse, for helt ærlig ser jeg ikke for meg skitur på vidda uten at turen ender i en god varm hytte. Slike varme hus er mangel for en stor del av Moskvaungdommen. Når de skal møte venner går de i parkene, ellers må de sitte inne sammen med foreldre og besteforeldre, og det blir jo ikke det samme.

KJÆRLIGHETSSKOLER I

Det nye Russland er veldig opptatt av suksess, = rikdom og status. For jenter er det å kapre en virkelig rik mann den enkleste veien til slik suksess.  Men det er ikke så lett å få fatt i en oligark. Det er tallmessig mangel på menn her. Noen sier differansen er så stor som 10 millioner, altså 10 millioner flere damer enn menn. Dette henger sammen med alle de krigene russere har deltatt i, men også at menn har en tendens til å dø allerede i 50-årsalderen.
Det er viktig å ha en mann, en ektemann er det aller viktigste i en kvinnes liv sier Irina som driver en skjønnhetssalong tvers over gata her, og hun vet nok hva hun snakker om, for til hennes salong kommer mange velbeslåtte damer, men også damer som håper på en rik mann. Irina og hennes medhjelpere kan hjelpe til med det meste på utsiden, sminke, manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling og massasje. Men skal en jente virkelig skille seg ut fra mengden av smellvakre russerinner, er det andre ting som er like viktig.
Yulia Varra, utdannet psykolog driver kjærlighetsskole. Her kan man lære ALT om hvordan man kaprer en milionær. I tillegg til et vakkert utseende må man kunne føre seg som en lady, velge riktige klær og vite hvordan man kommer i kontakt med riktig mann og hvordan holde på ham. Deltagerne er gjerne damer som ønsker seg en mann, men mange godt gifte eller samboere går på kurs for å friske opp i forholdet og beholde den mannen de har fått seg. For jakten på de brukbare mennene her er visstnok stor.
Jeg syntes bildet fra den vakre damen på ELLE Style awards passet som vakker russerinne.

8. mars = DAMEDAGEN

8. mars er stort i Russland, og fortsatt i hele tidligere Sovjetunionen. Dette er dagen damene skal feires fordi de er damer, fordi de er vakre og fordi de er snille. Likestilling og likeverd er det ingen som snakker om her. Damer SKAL være  vakre og helst ha en mann å se opp til. Så kan da damer få privilegier,  dameprivilegier. De får forlate jobben klokken 1200 hvis bedriften har julebord, dagen før 8. mars og lignende feiringer. Dette er nødvendig, for alle vet jo at damer har dameting å gjøre foran slike anledninger. Der være seg nye klær, sko, frisør, manikyr o.l. Og det er jo i alles interesse at damer er så vakre som mulig, så ingen protesterer på det. I går kom jeg inn til Moskva med Aeroflot, det var jo dagen før damedagen og alle damer på flyet fikk en pakke med eksklusiv kaffe i anledning av dagen. En russerinne som satt ved siden av meg på flyet syntes det var rart vi i vestlige land ikke feirer 8. mars mer enn vi gjør. Jeg prøvde å fortelle om kamp for likestilling, lik lønn osv. Men hun forsto ikke hva jeg snakket om. Damedagen, det er jo for at mennene skal fortelle damene hvor vakre de er, gi dem roser og aller helst diamanter. Damene gir hverandre presanger også, småting som kan bekrefte vennskapet.
Det finnes ennå noen skoler her i Moskva som gjør som man gjorde i Sovjettiden. På damedagen måtte alle guttene ha med en liten presang så det ble presang til alle jentene i klassen. Dette ble veiet opp for guttene ved at alle jentene måtte ha med presang til guttene på Militærets dag.
Jeg valgte å kalle dagen for damedag, ikke kvinnedag. Synes damedag passer best her i Moskva, der jo alle kvinner jeg møter strever etter å være perfekte damer