BRUDEPAR PÅ VANDRING

Dette er noe vi ser hver eneste uke, også nå senhøstes med kaldt vær. Like etter den formelle vielsen går brudeparet en tur alene. Med seg kan de ha et par venner og en fotograf. Målet med turen er gjerne et sted familien har tilknytning til. Det kan være  en kirke, et sted der en bestefar en ønsker hedre minnet av jobbet, en kirkegård der familiemedlemmer ligger osv. Hensikten er å finne et sted der de sammen kan bekrefte sin fremtid.  Her er et par som spaserer på Den Røde Plass.
Hengelåsene er også en bekreftelses sak. Hengelåsen har to nøkler. Den låses og begge nøklene kastes ned i den dype elva. Dette bildet er fra broen ved Frelseskirken i nabolaget

My Rose Garden

Det var noen som lovet meg en "rose garden",  og det fikk jeg. Her er bilder av noen av rosene mine.
Hver gang vi kommer til huset i Andaluzia venter hagen. De første dagene er rosene litt tamme, som om de har savnet daglig kontakt. 

Men etter en ukes tid er de igjen tilbake i full prakt, og smiler mot oss slik som på disse bildene.

Andaluzia

• Her er sierraene som ligger "bak" huset vår. De er hyggelige å se på, men også interessante å gå oppå og gjennom. En helt spesiell landsby ligger langt inni fjellene her, på veg mot Granada. Den vil jeg fortelle om en annen gang.
• Foran huset, som ligger på en liten ås 400 m over havet, har vi altså havet - Middelhavet- i full 180 graders vinkel.

Så når jeg sitter foran huset med sierraene som ligner litt på Lofotveggen bak og havet fritt foran, da føler jeg meg hjemme

Det langsomme livet

Andaluzia har i seg drømmen om det langsomme livet. Som her en rolig transport. Ofte blir det dog hektisk. Mye må ordnes med hus og hage de dagene vi er der.

Men det er alltid tungt å forlate, og vi gleder oss til neste gang vi kan reise til casaen