Fyrbøterens jobb i Moskva

I dag, 30. september, har fyrbøteren fyrt opp det store varmtvannssystemet som forsyner alle Moskvas hus og leiligheter med varmt vann til radiatorene. Radiatorene har vært kalde siden april-mai da det ble definert sommertid . Systemet virker ikke helt etter økologers og miljøverneres smak. Man fyrer opp et svært maskineri. Det er solid og langsomtgående og kan ikke justeres for temperatursvingninger.  Slik har det seg at Moskovitter bor med åpne vinduer og radiatorene på fullt. Hvis man vil slå av radiatorene kreves spesielle teknikker og dyktige rørleggere.
 Vi har prøvd det, og fikk lekkasje. Det var ikke hyggelig. Før rørleggerne hadde fått ordnet saken hadde jeg brukt alle håndklær, laken og dynetrekk for å tørke opp etter hvert som vann piplet ut. Så nå gjør vi som andre Moskovitter.

Hjemme i Moskva 2

Hjemme i Moskva 2

Vi bor i 6. etasje i huset på bildet. Russiske venner rådet oss til ikke bo i lavere etasje. Moskva er jo en storby, og her er enormt mye trafikk. Avgassene fra bilene gir ofte en dis over byen, og da er det bra å bo over det meste. Nå kan vi for eksempel sove med åpne vinduer, og det er jo noe vi norske setter pris på.

I høyre del av husbildet skimtes et lite hus. Det er huset Bulgakov lar Mesteren fra boken Mesteren og Margarita bo. Boken er enormt populær i Russland, og guidede gatevandrere stopper ofte utenfor. Gaten vår er en pereulok mellom to hovedgater, og Margarita bodde i den ene av de hovedgatene like bortenfor. Der holder nå den egyptiske ambassade til. Når man tar på seg Bulgakovs briller kan man lett se Margarita fly ut av tårnværelset i sitt hus.

Mesteren og Margarita er en slags kultbok her. Teateret på Taganka har det på spilleplanen hver dag, og andre teatre tar det opp for lange perioder. Og teatrene er fulle.

Grieg og Ibsen på Bolshoi

Fredag 11. september sto Grieg og Ibsen på plakaten, og da måtte vi selvsagt dit.

Utøverne var Bolshoi Symfoniorkester, blandet kor med ca. 50 personer, 3-4 solister og en oppleser.

Oppleseren, en litt eldre herre satt ved et lite bord foran orkesteret. Han leste fra Per Gynt, og så kom kor og orkester inn med musikk, og så solistene. Orkesteret poengterte det modernistiske i Griegs musikk på en måte vi aldri har hørt før. Og aldri har vi hørt Solveigs sang slik Inga Kalna fra Latvia sang den, og hun sang på norsk.

3 timers forestilling ble en uforglemmelig opplevelse