GAMMELTROENDE I RUSSLAND

I dag vil jeg fortelle om de gammeltroende russere. Historien begynte i 1652 da den nyvalgt patriarken bestemte seg for å gjøre noe med kirkens skrifter. Det hadde vært snakket om det en stund, de fleste bøker som ble brukt i kirkene hadde etterhvert fått mange feil og unøyaktigheter. Noen hadde ganske enkelt ikke tatt avskrivingen alvorlig nok, for det dreide seg jo om håndskrevne bøker. Tsaren var enig i at et så stort og flott land som Russland selvfølgelig måtte ha det ypperste når det galdt kirkens skrifter, det skulle bare mangle når et lite land som Grekenland kunne greie det. Og så var prosjektet i gang.

Det kom både nye kirkeskrifter og det kom noen nye ritualer. Og det var ritualene som satte stopp i mange menigheter. Den mest kjente av endringene var at man etter den nye regelen skulle korse seg med tre fingre for treenigheten, mens man før hadde korset seg med to fingre for Jesu legeme og sjel.

Mange sa tvert nei og ville ikke være med på reformen, men myndighetene gjennomførte den med hård hånd og mange ble fengslet, døde eller ble drept.

Men noen rømte! De rømte i forskjellige retninger, til Uralområdet, til Romania, Ukraina og Kvitesjøen. Og noen rømte inn i egne hus. Mange som beholdt den gamle troen vare pengesterke kjøpmenn med kontakter til utlandet. Slik har det seg at vi i nabolaget her har to store eiendommer med kirke gjemt bort på loftet!

Myndighetenes hets mot de gammeltroende varte helt til 1905, med korte mildværsperioder innimellom.

Bildet har jeg lånt fra websiden til Tretjakov Galleriet. Det viser Grevinne Morozova som ble fraktet på denne sleden da hun nektet å gi opp den gamle troen. På den ene siden av henne ser vi en gruppe som erter henne, på den andre siden noen som støtter. Jeg synes også bildet viser det skillet som kom mellom folk etter denne kirkereformen.

De gammeltroende som rømte nordover kaldte seg selv pomore, som på russisk betyr ved sjøen. Det er disse russerne handelshusene i Nord-Norge handlet med gjennom flere hundre år, helt til revolusjonen satte en stopper for kontakt med utlandet.