On The Road Again...

Tre uker gikk så altfor fort. Koffertene er pakket, og snart er vi på vei igjen.
Sitrontreet, som det på bildet er til stor glede. De produserer sitroner året rundt, og har alltid både blomst og frukt på seg.
Minuttfriske sitroner er noe av det jeg savner når jeg ikke er her

Livet på Finkaen

Finka er et hus med litt stor have der det dyrkes frukt, bær, grønnsaker. Så stedet vårt kan kalles en finka .Det ligger på en andaluzisk høyde med utsikt i mange retninger. Vi har nå vært her i snart tre uker, og merker at livsstilen blir mer og mer spansk.
Denne gangen gjør vi selv havearbeid, og da er morgentimene verdifulle. Ved 12 tiden er solen for sterk, så da drar vi oss inn i huset, vi har siesta! Den kan bli lang, men så får jo kvelden flere timer,og da trenger man en blund i siestaen, og så har vi det gående. Sent i seng, tidlig opp, lang siesta.Nesten spansk. Men når naboen kommer og sier han har arrangert veimøte klokken 11-12 om natten, da er vi fortsatt mer norske i hodet.
Bildet er tatt fra hagen nedenfor og opp mot huset vårt.

ALDER INGEN HINDRING

I går fikk jeg høre om Celdin, skuespiller ved et av de store teatrene, Den Russiske Hærs Teater. For tiden har han hovedrollen i Don Xiote, Servantes berømte historie.  Celdin både spiller, synger, danser og forteller, og han har ingen back up hvis han blir syk! At han er 95 år, se det er ikke noe å snakke om.
95 år, det er også hovedregissøren på teateret på Taganka, et viktig teater som alltid har en politisk snert i stykkene sine.
På TV så vi en reportasje fra en stor og berømt krystall-fabrikk, ca 10 mil fra Moskva. Og direktøren? En feiende flott dame på "bare" 85 år.
På det store universitetet er flere av professorene over 80 år.
På mine "norske" spørsmål om hvordan dette kan gå an er svaret enkelt. Hvorfor skifte ut de beste?
Ja, hva er det med de russerne.
Bildet har jeg lånt fra siden til Tetrakov Galleriet.

RUSSISK PÅSKEKAKE, Kulitsj og egg

En kake som den på bildet og pyntede egg har vært på bordet i alle russiske hjem i dag. I går, påskeaften dro man til kirken og fikk kaken og eggene velsignet. Det er lange køer i og utenfor kirkene. Folk kommer med kurver med kake og egg, og prestene velsigner og skvetter litt vievann over både folk og mat. Noen jeg kjenner sto i kø i fire timer for å få denne velsignelsen, og det syntes de var vel verdt.

DEN STILLE DAGEN

Flaggene vaier på halv stang over hele byen. Dagen er erklært som offentlig sørgedag.

Stemningen i gatene er annerledes enn i forgårs. Det er lite av de impulsive, ofte høyrøstede meningsutvekslinger som er så vanlige. I dag er det rolige samtaler. Langsomme samtaler. Det er flere universiteter i nabolaget, og unge mennesker i grupper på tre og fire lytter til hverandre, står lenge, står sammen. Vi kjørte til et handlesenter tidligere i dag. Det var ingen ting av den vanligvis så aggressive bilkjøringen. Moskvakjøring er ingen spøk, men i dag virket det som om alle hade spaknet ned.

President Medvedev var den første til å legge ned blomster på ulykkesstedene. Og hele dagen har folk kommet med blomster til ulykkesstedene ved både Park Kulturi og Ljubianka. Man trodde jo man var ferdige med denne slags hendelser. Livet for så mange, spesielt i Moskva er blitt så mye bedre, så dette var et tilbakeslag. Da har det vært en trøst å snakke om at slike terroristanngrep har man hatt i de fleste store byer , og Russland må holde sammen med den verden som arbeider mot terrorism

EKPLOSJON PÅ METRO PARK KULTURI

Det var to eksposjoner i Moskva  i dag tidlig. Den ene skjedde på metroen 10 minutters gange herfra, og flere ble drept.
Gatene omkring er fyllt av folk som går til fots, biler og sykebiler og av politi av forskjellige kategorier. Laber stemning. Trafikken i gatene  er mer kaotisk enn vanlig, så dagens russisktime måtte selvsagt kanselleres.
Det ser ut til at myndighetene nå vet hva årsaken var. De sier det er to kvinnelige selvmordsbombere.  De hadde bombene i beltene sine, og medhjelpere utenfor toget ringte dem på mobiltelefonen, og så kom eksplosjonen. Foreløpige tall på døde er 23 på Ljubljanka og 19 på Park Kulturi. Men det er mange skadede og pasienter kommer både med bil og helikoptertransport til alle sykehusene i byen. 
Bildet er nedgangen til den ene av Park Kultura stasjonene. Jeg vet ennå ikke hvilken av de to eksplosjoenen var i. Men Stalin himself følger kanskje med på det som skjer nå om dagen

GAMMELTROENDE I RUSSLAND

I dag vil jeg fortelle om de gammeltroende russere. Historien begynte i 1652 da den nyvalgt patriarken bestemte seg for å gjøre noe med kirkens skrifter. Det hadde vært snakket om det en stund, de fleste bøker som ble brukt i kirkene hadde etterhvert fått mange feil og unøyaktigheter. Noen hadde ganske enkelt ikke tatt avskrivingen alvorlig nok, for det dreide seg jo om håndskrevne bøker. Tsaren var enig i at et så stort og flott land som Russland selvfølgelig måtte ha det ypperste når det galdt kirkens skrifter, det skulle bare mangle når et lite land som Grekenland kunne greie det. Og så var prosjektet i gang.

Det kom både nye kirkeskrifter og det kom noen nye ritualer. Og det var ritualene som satte stopp i mange menigheter. Den mest kjente av endringene var at man etter den nye regelen skulle korse seg med tre fingre for treenigheten, mens man før hadde korset seg med to fingre for Jesu legeme og sjel.

Mange sa tvert nei og ville ikke være med på reformen, men myndighetene gjennomførte den med hård hånd og mange ble fengslet, døde eller ble drept.

Men noen rømte! De rømte i forskjellige retninger, til Uralområdet, til Romania, Ukraina og Kvitesjøen. Og noen rømte inn i egne hus. Mange som beholdt den gamle troen vare pengesterke kjøpmenn med kontakter til utlandet. Slik har det seg at vi i nabolaget her har to store eiendommer med kirke gjemt bort på loftet!

Myndighetenes hets mot de gammeltroende varte helt til 1905, med korte mildværsperioder innimellom.

Bildet har jeg lånt fra websiden til Tretjakov Galleriet. Det viser Grevinne Morozova som ble fraktet på denne sleden da hun nektet å gi opp den gamle troen. På den ene siden av henne ser vi en gruppe som erter henne, på den andre siden noen som støtter. Jeg synes også bildet viser det skillet som kom mellom folk etter denne kirkereformen.

De gammeltroende som rømte nordover kaldte seg selv pomore, som på russisk betyr ved sjøen. Det er disse russerne handelshusene i Nord-Norge handlet med gjennom flere hundre år, helt til revolusjonen satte en stopper for kontakt med utlandet.