AFTENSTEMNING VED USTEVANN

Nyttårsdag på kinesisk

I dag feirer kinesere, vietnamesere, koreanere og mongoler sitt nyttår. Kinesisk nyttår er fargerikt og støyende. Mest mulg av farger og støy.

For lenge siden mente man at  snikende farer fra underverdenen ikke kunne fjernes uten høylydt bråk. Disse snikende farene var svært aktive spesielle tider av året, for eksempel ved årskiftet og høytidsdager. For å få mest mulig bråk utviklet man fyrverkeri til kunstart der både farger og lyd smeller. Natten mellom nyttårsaften og første nyttårsdag er det mye av av både smell og bråk.

Tidlig på nittitallet bodde vi i Vietnam noen år, i Ho Chi Minh byen Saigon. Nyttårsfeiringen var en stor sak, både med pynting rundt husene, med mat  og med fest, og masse fyrverkeri.

Ett år ble hele nyttårsfeiringen truet. Fyrverkeriene hadde forårsaket så mange branner, ødelagte øyner og hender at myndighetene fant ut de måtte gjøre noe. Og hva gjorde de? Fyrverkeri ble forbudt. Folk følte det som en stor ulykke ble  påført dem. Forfedrenes tradisjoner sto i fare. Men vips, som vietnameserne alltid gjør, så hadde noen funnet på noe nytt. Plutselig kunne vi kjøpe lydbånd med den riktige fyrverkerilyden på. Selvfølgelig var dette e tam erstatning for det virkelige fyrverkeriet, men lydbåndene solgte godt.

Når man går skinnende ut i verden

Bloggen Huset i Skogen gjør dypdykk i klesskapet sitt. Hun har pålagt seg selv ett års kjøpestopp for klær og viser hvordan hun ved å blande gamle, eldre og nyere klær får attraktive antrekk. Jeg har lest med stor interesse og takker for ideen.
Men assosiasjonene kommer raskt. Er det ikke slik at de av oss som skinner sterkt ofte er utsatt for tyveri og vinningsoverfall?
Første gang jeg hørte om dette er nå 30 år siden. Vi deltok på et kurs for folk som skulle reise ut og bo i fremmede områder. En dame fra ett av de sydamerikanske landene fortalte at det var ikke noe problem for henne å gå i gatene i storbyen hun bodd. Hun måtte bare passe på å ta av seg alle smykker og kle seg i billige og enkle klær.
En bilelsker nordfra opplevde innbrudd i huset sitt i Oslo. Det eneste som ble tatt var bilnøkkelen han som allid hadde lagt fra seg i en skål på gangbordet. Med nøkkelen dro bilen som stor utenfor. Bilen var av de aller dyreste, og politiet fortalte ham at han nok var blitt fotfulgt en periode, så de visste hvor han pleide å legge fra seg bilnøkkelen når han kom hjem.
En ung dame jeg kjenner ble frastjået en eksklusiv veske som inneholdt både penger, kredittkort og telefon. Vesken ble funnet like eterpå med kontanter og kredittkort på plass. De tok bare telefonen, en dyr og fin ifon.
Blader og aviser her på Solkysten hvor vi bor nå, er for tiden fyllt opp med hvordan turister ranes. Det nyeste her er pent kledte menn med pent språk som vennligst spør om hjelp til noe de ikke forstår. Det som ikke er lett å se er hjelperen vedkommede har med seg, og som på et øyeblikk sørger for å utnytte det nano øyeblikket hjelperen ikke har kontroll på vesken sin.
2 vennepar fra Vestlandet kom hit i en god og rommelig bil. De ble stoppet på motorveien og frastjålet alt. De so igjen uten penger , kort og telefon. De ble fortalt at nasjonalitetsmerket N er et signal om penger, folk fra det rike Norge.
Hva er så sammenhengen med å igjen i klærne sine og å unngå voldsoverfall?
Jeg tror det er slik at de som er på jakt etter noe, vet verdien på en ting eller sak i det yeblikket de ser den. Fjordårets kjole eller en billig bil blir dermed signal om at dette ikke er interessant nok til å angripe

BÅHUSLEN; EVERT TAUBES RIKE

Man trenger kjentmann i disse farvann

Rekene var selvsagt reketrålrens dagsfangst

Morgendukkert

Vakre Båhuslen. Ufattelig vakre Båhuslen. Små smau for små båter, viker, koller,  og selve storhavet ut, om man våger seg så langt. Mange  små steder  der folk "alltid" har bodd, og utrolig mange gode restauranter. Eia var vi der-. Ja vi var altså der på en langhelg. Venner av oss har kjøpt et hus i strandkanten der båten er fortøyd i kaia som henger fast i terassen, og dette gir jo en utsikt vi ikke kunne stoppe å nyte. Vennene våre har gjort som utallige nordmenn. Begynt å kjøpe tilbake Båhuslen bit for bit, eller tomt for tomt. For Båhuslen var norsk engang, men forsvant i en av krigene mellom danskekongen og svenskekongen, året var 1658, en stund etter reformasjonen. Reformasjonen ga kongene penger cash for å bruke moderne terminologi, siden den gjorde det mulig å cashe inn alle kirkeeiendommer i riket.  Og som vi vet, mye vil ha mer, så det ble en god del kriger i årene som fulgte. Men nå er freden og vennskapet mellom nordmenn og svensker godt og gjensidig, og vi ønsker flere invitasjoner til dette lille paradiset

ØYHOPPING SØR-VEST-ØST I HAVET

1. 
   

ST. ISIDROS DAG i NERJA

Søndagen midt i mai feirer Nerja St. Isidros dag. St. Isidro er byens helgen. Han må være høyt estimert, hele byen er med.
Dagen begynner med at alle som skal delta i prosesjonen stiller opp på sine steder. På angitt tidspunkt føres helgenen ISIDRO ut av Nerjas store kirke, og etter ham går toget som skal følge ham til sin gamle hjemby.  Først kommer hester med sine ryttere, alle pyntet til nesten trengsel, men uansett påkledning, hest og rytter samarbeider perfekt. Dette er områdets beste ryttere.  Er man i Analucia, så er man i Andalucia, hester er veldig viktig her. Etter de første ryttrne kommer oksekjerrene, to og to i spann.  Byturen er ikke dagligdags for oksene, så de leies tett av en de kjenner. Oksene er vakkert pyntet så de hindres fra å se alt oppstyret rundt seg.  Familiene som eier oksene har utstyr for slike anledninger, vakre boderier, snekrede rammer og silkeforheng. Til utstyret hører kjerrer, delvis lukket. De er plass for alle sorter tapas og drikke, og kan være plass å sitte i for en litt liten eller en som synes turen blir for lang.
Resten av deltagerne kommer gruppevis, hester med flere ryttere på, hester med kjerrer, store lastebiler dekorert med blomster, broderier og tak ,  mindre lastebiler  motorsykler med små vogner. Alle vogner er fyllt til randen av godt å drikke og godt å spise. Dette tilbydes stadig fotfolket  som følger sin gruppe.  Ingen skal lide nød under denne pilgrimsferden for St. Isidro. Det kalles nemlig pilgrimsferd her, og alle må ha en god dag når pilgrimsferden gjelder byhelgenen, så det går med vin, coca cola, kaker, skinke og andre tapas i store mengder.

Besøket vårt fant ut at vi som norsk gruppe kan melde oss på for neste års prosesjon for St. Isidro. Kanskje vi kan ta med fjordahester?

NED MED FARTEN



 Dette bildet er tatt på motorveien mellom Nerja og Malaga sist søndag. Dagen etter, mandag var det slutt på skilt med 120 km i timen i Spania. Regjeringen besluttet i forrige uke at høyeste hasstighet på motorveiene skulle ned med 10 km i timen til 110!
Begrunnelsen var at tiltaket gir en besparelse i bensin og dieselforbruket på mellom 5 og 10%!

Hvis fart krever mer bensin/diesel, hvorfor ikke prøve i Norge også?

Men kanskje er det ikke slik.
Kanskje brukte de spanske myndighetene dette som argument i arbeidet med å få ned ulykkene på veiene der Spania har en lei rekord. Argumentene mot å sette ned hastigheten på veiene florerer her i macho-sjåførenes land. Men med å koble sparing av bensin og diesel med fart på veien fant de et  et godt nok argument til å få flertall for forslaget. I følge statistikken er det mange her som må snu på skillingen. I tillegg til å sette ned tillatt fart er det  innført heltids radarkontroll på de mest traffikkerte veiene. Hurra for Spania sier nå jeg.
Hvis man kjører for fort kommer en regning i posten. Bildet viser bilnummer og tidspunkt, og kort betalingsfrist. En av avisene her fortalte om diskusjoner som nå går på at boten for å kjøre fort fort  skal være over 600 Euro

OBS OBS. INFLUENSAEN KOMMER

Det er visstnok influensatid, og influensaen kommer i flere varianter. Vi blir anbefalt  å forberede oss. Journalister spør og medisinere anbefaler influensavaksine og håndvask, men absolutt influensavaksine. Min mor pleide å si: "Drikk tran og glem ikke håndvasken". Hun var flink både til å snakke og til å skrive, og legers helseråd brydde hun seg ikke om. Kanskje var det derfor hun levde til hun var over hundre uten noensinne ta medisin.God mat, tran, litt sjokolade og ett glass sherry om kvelden var hennes resept for det gode liv.Etter som årene går og diskusjonen om hva som gagner helsa går i forskjellige retninger, prøver jeg å finne ut hva som skal til for å hindre meg i å sitte på gamlehjemmet med ubevegelige ledd og muskler om noen år. Jeg øyner et håp. En større og større gruppe leger og forskere anbefaler nå, ja akkurat som mor, TRAN! En av de mest kjente er David Servan-Schreiber som i boka Anti Cancer tar opp vitamin D's betydning for å holde seg frisk, men også negativ virkning av tilsetningsstoffer, behandling av mat o.l. Han sier at solvitaminet D er så viktig at man for enhver pris må sørge for å få tilstrekkelig av dette, om så man må ty til solarium. Solarium nevner også professor Johan Moen ved Radiumhospitalet. Han sier klart at solarium er et godt supplement i vinterhalvåret, men han sier også at solariumsolingen må være kontrollert, og man må aldri blir brent. Min medstudent fra Russland, svenske Gøran, jobber nå bl.a. med solarium. Han forteller: Hvis du skal sole deg for å få vitamin D, sjekk ut om solariet har lavtrykkslamper. De ser ut som vanlige lysrør og produserer UVB stråler. Høytrykkslamper gir rask bruning gjennom UVA-stråling, men ingen vitamin D.
Denne informasjonen gir meg i følge professor Johan Moen to valg: Ta solarium 2 ganger i uken, ca 10 minutter hver gang eller ta 4 skjeer tran hver dag.

HUNDELIV 2

I går fortalte jeg om Lotti. Da jeg første gang ble kjent med henne, husket jeg på denne boken. Forfatter er Peter Mayle som ble berømt og storselgende etter sin første bok " Et År I Provence". Da jeg fant denne boken på en flyplass, kom den raskt med i bagasjen.
Boken handler om en hund som rømmer hjemmefra og ender opp hos familien Mayle.
Lotti  gjorde akkurat det samme, og også for henne ble livet annerledes, og antakelig mye bedre.

I dag anbefaler jeg denne boken, den lett å lese, morsom, hyggelig og interessant.Den er absolutt skrevet i "Maylestil".  Det er ikke en "slem" bok, så den passer godt som sengelektyre.
Boken finnes på norsk, og da den ble oversatt fikk det norske forlaget Koren til å illustrere boken. Peter Mayle forteller i et intervju at han ble så begeistret for illustrajonene at de nå følger boken i oversettelser over hele verden. Jeg har, med  forskjellige utfordringer, tatt omslagsbildet fra Amazon. com

HUNDELIV I ANDALUCIA

Naboene våre har hund, to katter og en gjestehund. Hunden valgte dem selv ut. Han kom på besøk og la seg på terassen, først forsiktig, forsiktig i utkanten. Så kom han nærmere og nærmere, drakk litt vann av kattenes vanntrau, og så enda litt nærmere. En stormfull natt fikk han lov til å ligge under et bredsel på terassen. Da var saken allerede avgjort, for da måtte den jo få litt mat om morgenen når kattene fikk .

Hunden ble fortografert og bildet hengt opp på stolper i en vid omkrets, men ingen kjente den. Som tiden gikk og familien ble kjent med hunden, ville de gjerne selv ha den. Hunden er morsom og blid og lett å bli glad i. Etter veterinærsertifikater og politilisens var de blitt hundeeiere, og hele nabolaget ble kjent med Lotti.

Da Lotti vel var installert med hundeseng både på terassen og inne i huset, fikk familien, eller Lotti, besøk av nok en hund. Der var eierne en familie med hus lengre ned i dalen. De gjorde det mange spanjoler gjør, skaffer seg en hund for campoen. I helgene kommer de opp til huset sitt på campoen, og da får hunden mat og stell. Men så kommer mandagen og de reiser ned til byhuset sitt, mens hunden er alene hjemme, men selvsagt aldri inne i huset. Denne hunden het Rubi og ble Lottis bestevenn. Hele dagen løp de rundt og lekte og koset seg. Når Lotti løp hjem til matmor for vann og mat, fikk selvsagt Rubi også sin del. Lottis matmor/matfar er engelske og jeg tror engelskmenn elsker sine hunder og andres oså, mer enn andre. Det ble inngått avtale om at Rubi fikk lov til å være på besøk hos Lotti når hennes familie var i byen. Så nå har Rubi sin hundeseng ved siden av Lottis både på terassen og inne i huset hvis det kommer harde vinterdager.

ANDALUCIA

Andalucia, bare navnet i seg selv er balsam for regntunge tanker. Når storm og vind herjer Vestlandet er det godt å vite at det finnes et annet sted. Denne gangen hadde vi både bad-renovering i huset og regnfulle skyer utendørs. Så bestemmelsen var rask, billetter kjøpt og vi satt på flyet nesten før vi fikk sukk for oss. Glade var vi, Andalucia var akkurat slik Andalucia skal være i oktober. Solblank himmel, 24 grader om dagen 20-22 grader i bassenget, litt kjøligere netter med stjerner og stjerneskudd og klar utsikt til Afrika og Gibraltar.
I all denne gleden hadde vi glemt at det blåser på toppene, også i Andaluzca. Da den første stormen satte inn føk hagemøblene rundt, det braket og dundret slik at det var umulig å sove.  Mannen dro ut i natten og fikk alle bord og stoler innenfor den nye pergolaen, som slett ikke er ferdig, men som viste seg å tåle vinden. Den nye pergolaens styrke oppmuntret ham slik at han nå tilbinger dagene med å gjøre den ferdig.
Pergolaen skal beskytte mot den sterkeste sol om sommeren, og mot ditto vind om vinteren, så det blir en slags utestue, men ikke et lukket rom.
Det vi også vil  få i samme oppsett, er utekjøkken, noe som er et absolutt MÅ HA for alle hus på campoen (landet) i Andalucia. Det er på utekjøkkenet husfaren og andre manlige familiemedlemmer lager søndagsmiddagen!  Der har jeg kanskje et optimistisk håp.

FLYTTE HJEM

Så er vi flyttet hjem til huset vårt i Bergen. Huset som bare har sett oss en uke eller tre om gangen i snart 20 år. Vi hadde regnet med at vi måtte oppgradere det noe, huset er jo ikke nytt, og kanskje ble det tatt noen kjappe løsninger da det ble satt opp. Men vi ville begynne forsiktig, bare male veggpanelene og skifte en vask på det ene badet. Malingen kan vi greie selv, men skifting av vask  og lyshylle trenger både rørlegger og elektriker. Vi tok kontakt med Gården Rørleggerserviceble. Rørlegger og elektriker kom, vasken var en grei sak, men dusjnisjen! Sprekkene i flisene på gulvet fortalte sitt, dusjen var av en kvalitet som sa det var et under vi ikke hadde hatt stor oversvømmelse allerede. Så kom snekker og murere. Da de hadde gjort første jobb så badet slik ut som på bildet over. Hele rommet ble tømt, til bjelkelaget, som måtte forsterkes

Russisk kjerringråd mot forkjølelse

Da jeg fikk en sterk forkjølelse etter en lengre flytur sist vinter: gjorde jeg det som for meg er vanlig i en slik situasjon, holdt meg hjemme og drakk sitrontoddy med ingefær . Så kom Tanja, min kjære vaskehjelp som kunne ordne opp i det meste. Selvsagt visste hun råd mot forkjølelse. Hun fortalte hun måtte ut å kjøpe noe. Kort tid etter kom hun tilbake med  en halv kilo sennepspulver!
Oppskriften mot forkjølelse var som følger. Ta et par gode og varme ullsokker, ha ca 3 ss. sennepspulver i hver sokk og ha de nakne føttene i sokkene. Etter et par timer begynner forkjølelsen å gi seg. Jeg måtte selvfølgelig prøve dette, og undere over alle undere, etter et par timer hadde det verste av forkjølelsen "rent" fra seg.
Mine russiske venner var i begynnelsen litt tilbakeholdne med å fortelle om sennespskuren. Den er kanskje for overto å regne. Men da jeg fortalte litt generelt om norske kjerringråd osv. kom de på gli.
Jo sennepspulver mot forkjølelse og mot en del andre smerter er et eldgammelt russisk kjerringråd. De har jo milevide sennepsåkre og stor produksjon av dette. Sennepskuren er så populær at apotekene nå for tiden selger pulveret i små poser, størrelse som teposer. Posene er satt sammen i store flak. Posene kan man putte ned i sokken, man kan legge en pose over nesen ved bihulebetennelse, eller på en smertefull muskel.
Jeg prøvde enda et råd. Jeg puttet et par sennepspulverposer ned i støvlettene en dag før jeg dro til Ismailova markedet. Om vinteren er det alltid så kaldt der at selv de varmeste støvlettene er kalde. Selvsagt hjalp det. Sennepen gir en slags varme, og støvlettene var varme nok. Så herved er rådet om å bruke sennepspulver gitt videre.

FLYTTE HJEM, FLYTTE HIT, FLYTTE DIT, FLYTTE HVOR?

Det tok litt tid før hodet hadde forlatt Moskva og landet i Norge, og kanskje er jeg ikke landet helt ennå.
I sommer har vi reist mellom hytten på fjellet og huset i byen og har ikke helt bestemt oss for hvor vi vil være, så "oppdager" vi at vi behøver jo ikke bestemme oss, vi kan være litt her og litt der. Det er fjellene som fasinerer, komme helt opp og kjenne frihetsfølelsen det gir.
På det øverste bildet er vi på vei opp til Hallingskarvet. Det er et fantastisk platå hvorfra man har utsikt over det meste øv sørlige Norge, eller så langt synet rekker.
Det andre er fra et av Bergens Syv Fjell. Det er også høyt og flott med storslagen utsikt.
Så nå kan vi være hjemme litt her og litt der.
Men når høst og vinterregnet setter inn, da er jeg glad for at det finnes et sted i Andaluzia...

Da svidania Moskva, da svidania

Russland feiret nasjonaldag i går. Byen er nesten tom, folk er på datsjaene sine,  det er fridag mandag også.
Vi var invitert til grillparty i hagen hos norske venner som bor litt utenfor byen. En deilig kveld. Varmt og vindstille.
Som alltid når noe feires dundrer fyrverkerier. Det begynte litt tidlig, for barnas del, men fargene så vi først etter 12 da det var blitt mørkere. For sommernatten er lys og kort også her.
I dag reiser jeg ut av landet og neste gang jeg kommer hit blir det som turist. Så derfor sier jeg "Da svidania Moskva, da svidania".  Det heter  her:  "Si aldri adjø, si til vi møtes igjen". Da svidania betyr altså til vi møtes

STALIN-SNE

For tiden er Moskva oversnedd med Stalin-sne. Folk klør seg i nese og hår mens de hvite skyene synes uendelige. Tadsjekstanere som holder byen ren, koster og koster, men til ingen nytte. Dette er jo ikke vanlig sne, men frø fra poppeltrær, og dette er frø iført flyveull, og det er dette som ser ut som sne i gater og smau. Navnet Stalin-sne fikk de fordi Stalin like etter frigjøringen i 1945 utstedte en forordning om at alle måtte delta i å få trær til byen. Under krigen var alt gått med til oppvarming og koking, så byen var praktisk talt tom for grønt.
Stalin forhørte seg med biologer om hvilke trær som ville vokse raskest. Svaret var poppel. Så han fikk fatt i små planter. Folk kom og fikk med seg planter og beskjed om å plante alle steder, mulige og umiulige. Det kom også andre sorter trær og trær og busker beregnet på matauk.  Men altså den hurtigvoksende poppel. Det er den som gir stalin-sneen, som er til sjenanse hvis man har allergiske tendenser, og til irritasjon for oss andre, men bare på denne tiden av året.
Men byen ble beplantet, så trær finnes på "mulige og umulige steder". Og Moskva er forbausende grønn til å være så mye by som det er, og kanskje er det trærne på umulige steder som gir byen den mykheten og grønne frodigheten som stadig blir lagt merke til av besøkende

Sergiev Posad

Når man kjører motorveien M 8 dukker med ujevne mellomrom opp kirkekupler dekket med gull. Ja, de er gull, bladgull. Kirkekuplene  hører hjemme i små byer. De kalles Gullbyene, for i det flate landskapet er gjerne gulldomen det første man får øye på når man nærmer seg byen. I de siste 1000 års russisk historie har
hver av disse byene hatt sin hovedrolle, politisk eller religiøst eller begge deler.
Sergiev Posad er en av Gullbyene, ca 2 timers biltur fra Moskva. Sergiev Posad er både kloster, presteskole, store katedraler, en liten kirke som har gudstjeneste døgnet rundt. Sergiev Posad er også et av sentrene for Patriarken av Moskva og hele Russland, og her finnes en unik antikk ikonsamling.
Klosteret her regner sin historie fra 1400-tallet da munken Sergiev begynte her som eremittmunk. Hans godhet og hellighet tiltrakk andre, og stedet vokste raskt. Hver år kommer tusenvis av turister for å få del i dette hellige, eller bare lære litt om historien.
Stalin lukket ikke stedet, men satte patriarken i "varetekt" her. Det tok flere år før han kunne innta den vanlige residensen i Moskva.

St. Petersburg, Peterburg, Peter

Bildene er fra Peterhof, Peter den Stores "hytte" en liten båttur utenfor St. Petersburg. Springvann som på bildene var var nytt i Russland, og var stedets store attraksjon da Peter den Store fikk det i stand. Springvannet er fortsatt attraksjon her. Det er mange av dem, de har forskjellig form og høyde. Reisefølget vårt, ingeniørene var også betatt av det tekniske, som fungerer på samme måte i dag som for 250-300 år siden. Ja han fikk det til den samme Peter. Han ville bygge en by nærmere det han mente var sivilisasjonen, Europa. Det greide han. Og når vi kommer dit i dag ser vi jo at byen er europeisk, ikke russisk
I overskriften brukte jeg de tre navnene byen går under i dag. Først St. Petersburg som er det offisielle, så Peterburg som er det mest brukte, og så bare Peter, uttalt som Piter, som svært mange bruker. Her i Moskva sa folk før vi dro, " å, dere skal på helgetur til Peter. Ta med paraply, det regner alltid i Peter".

Servitriser med handlag og paraply

Slik foregikk serveringen på en av sommerrestaurantene i nærheten i dag.
Det begynte fint. Vi satt  ute under store kastanjetrær som skygget for sterk sol.. Da begynte det å regne, litt og litt og så mere.  Servitrisen kom og spurte om vi ville flytte til et sted under tak, Kjekt sa vi nei. det er da ikke SÅ mye regn.
Få minutter senere kom høljregn og torden, og virkelig høljeregn.Da var vi glade da kom oss i ly inn til et av bordene som sto under tak.
Servitrisene jobbet med paraply, som her, for å få mat og drikke på bordene uten at det var spedd ut med regnvann

DET VAKRE LIVET

I forgårs prøvde jeg meg på et område russerinner sies å være ekspert på - forbedre utseendet. Det var varmt både ute og inne, og bilen var opptatt, så jeg ville finne på noe for å få dagen til å gå. Jeg var heldig og fant på noe virkelig oppfriskende og deilig, Det fant jeg i Irinas skjønnhetssalong i hotellet tvers over gata. Skjønnhetssalonger finnes overalt, bare i den lille stumpen av en gate vi bor i er det tre. Ja, den ene er en medisinsk sak, der en kan få operert inn eller ut etter behov, men de to andre er mer vanlige med frisering, pedikyr, manikyr og ansiktsbehandling. Jeg tok hele pakken, så takk til Marina, Masha, og Natalia for den gode servisen og for behandlingen som gjorde at jeg følte meg helt topp. Jeg har jo vært i salongen der mange ganger, så jeg kjenner damene godt. De jobber beinhardt, især sjefen Irina. Konkuransen mellom salongene må være stor, og etter finanskrisen kom ser mange mer på pengene enn før.. Men Irina er flink og kreativ.Hun arrangerer kurs andre salonger kan delta i.Hun får inn folk som kan undervise eller underviser selv i det hun kan ekstra godt, sminking, og teatersminke. Og denne uken er hun i Tallin, invitert dit av en gruppe salonger som ønsker å lære fra henne. Så i går så vi henne av gårde, nydelig som alltid og i sko med skyhøye hæler. Måtte bare turen gi henne mer business.