FLYTTE HJEM

Så er vi flyttet hjem til huset vårt i Bergen. Huset som bare har sett oss en uke eller tre om gangen i snart 20 år. Vi hadde regnet med at vi måtte oppgradere det noe, huset er jo ikke nytt, og kanskje ble det tatt noen kjappe løsninger da det ble satt opp. Men vi ville begynne forsiktig, bare male veggpanelene og skifte en vask på det ene badet. Malingen kan vi greie selv, men skifting av vask  og lyshylle trenger både rørlegger og elektriker. Vi tok kontakt med Gården Rørleggerserviceble. Rørlegger og elektriker kom, vasken var en grei sak, men dusjnisjen! Sprekkene i flisene på gulvet fortalte sitt, dusjen var av en kvalitet som sa det var et under vi ikke hadde hatt stor oversvømmelse allerede. Så kom snekker og murere. Da de hadde gjort første jobb så badet slik ut som på bildet over. Hele rommet ble tømt, til bjelkelaget, som måtte forsterkes

Russisk kjerringråd mot forkjølelse

Da jeg fikk en sterk forkjølelse etter en lengre flytur sist vinter: gjorde jeg det som for meg er vanlig i en slik situasjon, holdt meg hjemme og drakk sitrontoddy med ingefær . Så kom Tanja, min kjære vaskehjelp som kunne ordne opp i det meste. Selvsagt visste hun råd mot forkjølelse. Hun fortalte hun måtte ut å kjøpe noe. Kort tid etter kom hun tilbake med  en halv kilo sennepspulver!
Oppskriften mot forkjølelse var som følger. Ta et par gode og varme ullsokker, ha ca 3 ss. sennepspulver i hver sokk og ha de nakne føttene i sokkene. Etter et par timer begynner forkjølelsen å gi seg. Jeg måtte selvfølgelig prøve dette, og undere over alle undere, etter et par timer hadde det verste av forkjølelsen "rent" fra seg.
Mine russiske venner var i begynnelsen litt tilbakeholdne med å fortelle om sennespskuren. Den er kanskje for overto å regne. Men da jeg fortalte litt generelt om norske kjerringråd osv. kom de på gli.
Jo sennepspulver mot forkjølelse og mot en del andre smerter er et eldgammelt russisk kjerringråd. De har jo milevide sennepsåkre og stor produksjon av dette. Sennepskuren er så populær at apotekene nå for tiden selger pulveret i små poser, størrelse som teposer. Posene er satt sammen i store flak. Posene kan man putte ned i sokken, man kan legge en pose over nesen ved bihulebetennelse, eller på en smertefull muskel.
Jeg prøvde enda et råd. Jeg puttet et par sennepspulverposer ned i støvlettene en dag før jeg dro til Ismailova markedet. Om vinteren er det alltid så kaldt der at selv de varmeste støvlettene er kalde. Selvsagt hjalp det. Sennepen gir en slags varme, og støvlettene var varme nok. Så herved er rådet om å bruke sennepspulver gitt videre.

FLYTTE HJEM, FLYTTE HIT, FLYTTE DIT, FLYTTE HVOR?

Det tok litt tid før hodet hadde forlatt Moskva og landet i Norge, og kanskje er jeg ikke landet helt ennå.
I sommer har vi reist mellom hytten på fjellet og huset i byen og har ikke helt bestemt oss for hvor vi vil være, så "oppdager" vi at vi behøver jo ikke bestemme oss, vi kan være litt her og litt der. Det er fjellene som fasinerer, komme helt opp og kjenne frihetsfølelsen det gir.
På det øverste bildet er vi på vei opp til Hallingskarvet. Det er et fantastisk platå hvorfra man har utsikt over det meste øv sørlige Norge, eller så langt synet rekker.
Det andre er fra et av Bergens Syv Fjell. Det er også høyt og flott med storslagen utsikt.
Så nå kan vi være hjemme litt her og litt der.
Men når høst og vinterregnet setter inn, da er jeg glad for at det finnes et sted i Andaluzia...

Da svidania Moskva, da svidania

Russland feiret nasjonaldag i går. Byen er nesten tom, folk er på datsjaene sine,  det er fridag mandag også.
Vi var invitert til grillparty i hagen hos norske venner som bor litt utenfor byen. En deilig kveld. Varmt og vindstille.
Som alltid når noe feires dundrer fyrverkerier. Det begynte litt tidlig, for barnas del, men fargene så vi først etter 12 da det var blitt mørkere. For sommernatten er lys og kort også her.
I dag reiser jeg ut av landet og neste gang jeg kommer hit blir det som turist. Så derfor sier jeg "Da svidania Moskva, da svidania".  Det heter  her:  "Si aldri adjø, si til vi møtes igjen". Da svidania betyr altså til vi møtes

STALIN-SNE

For tiden er Moskva oversnedd med Stalin-sne. Folk klør seg i nese og hår mens de hvite skyene synes uendelige. Tadsjekstanere som holder byen ren, koster og koster, men til ingen nytte. Dette er jo ikke vanlig sne, men frø fra poppeltrær, og dette er frø iført flyveull, og det er dette som ser ut som sne i gater og smau. Navnet Stalin-sne fikk de fordi Stalin like etter frigjøringen i 1945 utstedte en forordning om at alle måtte delta i å få trær til byen. Under krigen var alt gått med til oppvarming og koking, så byen var praktisk talt tom for grønt.
Stalin forhørte seg med biologer om hvilke trær som ville vokse raskest. Svaret var poppel. Så han fikk fatt i små planter. Folk kom og fikk med seg planter og beskjed om å plante alle steder, mulige og umiulige. Det kom også andre sorter trær og trær og busker beregnet på matauk.  Men altså den hurtigvoksende poppel. Det er den som gir stalin-sneen, som er til sjenanse hvis man har allergiske tendenser, og til irritasjon for oss andre, men bare på denne tiden av året.
Men byen ble beplantet, så trær finnes på "mulige og umulige steder". Og Moskva er forbausende grønn til å være så mye by som det er, og kanskje er det trærne på umulige steder som gir byen den mykheten og grønne frodigheten som stadig blir lagt merke til av besøkende

Sergiev Posad

Når man kjører motorveien M 8 dukker med ujevne mellomrom opp kirkekupler dekket med gull. Ja, de er gull, bladgull. Kirkekuplene  hører hjemme i små byer. De kalles Gullbyene, for i det flate landskapet er gjerne gulldomen det første man får øye på når man nærmer seg byen. I de siste 1000 års russisk historie har
hver av disse byene hatt sin hovedrolle, politisk eller religiøst eller begge deler.
Sergiev Posad er en av Gullbyene, ca 2 timers biltur fra Moskva. Sergiev Posad er både kloster, presteskole, store katedraler, en liten kirke som har gudstjeneste døgnet rundt. Sergiev Posad er også et av sentrene for Patriarken av Moskva og hele Russland, og her finnes en unik antikk ikonsamling.
Klosteret her regner sin historie fra 1400-tallet da munken Sergiev begynte her som eremittmunk. Hans godhet og hellighet tiltrakk andre, og stedet vokste raskt. Hver år kommer tusenvis av turister for å få del i dette hellige, eller bare lære litt om historien.
Stalin lukket ikke stedet, men satte patriarken i "varetekt" her. Det tok flere år før han kunne innta den vanlige residensen i Moskva.

St. Petersburg, Peterburg, Peter

Bildene er fra Peterhof, Peter den Stores "hytte" en liten båttur utenfor St. Petersburg. Springvann som på bildene var var nytt i Russland, og var stedets store attraksjon da Peter den Store fikk det i stand. Springvannet er fortsatt attraksjon her. Det er mange av dem, de har forskjellig form og høyde. Reisefølget vårt, ingeniørene var også betatt av det tekniske, som fungerer på samme måte i dag som for 250-300 år siden. Ja han fikk det til den samme Peter. Han ville bygge en by nærmere det han mente var sivilisasjonen, Europa. Det greide han. Og når vi kommer dit i dag ser vi jo at byen er europeisk, ikke russisk
I overskriften brukte jeg de tre navnene byen går under i dag. Først St. Petersburg som er det offisielle, så Peterburg som er det mest brukte, og så bare Peter, uttalt som Piter, som svært mange bruker. Her i Moskva sa folk før vi dro, " å, dere skal på helgetur til Peter. Ta med paraply, det regner alltid i Peter".