HUNDELIV 2

I går fortalte jeg om Lotti. Da jeg første gang ble kjent med henne, husket jeg på denne boken. Forfatter er Peter Mayle som ble berømt og storselgende etter sin første bok " Et År I Provence". Da jeg fant denne boken på en flyplass, kom den raskt med i bagasjen.
Boken handler om en hund som rømmer hjemmefra og ender opp hos familien Mayle.
Lotti  gjorde akkurat det samme, og også for henne ble livet annerledes, og antakelig mye bedre.

I dag anbefaler jeg denne boken, den lett å lese, morsom, hyggelig og interessant.Den er absolutt skrevet i "Maylestil".  Det er ikke en "slem" bok, så den passer godt som sengelektyre.
Boken finnes på norsk, og da den ble oversatt fikk det norske forlaget Koren til å illustrere boken. Peter Mayle forteller i et intervju at han ble så begeistret for illustrajonene at de nå følger boken i oversettelser over hele verden. Jeg har, med  forskjellige utfordringer, tatt omslagsbildet fra Amazon. com

HUNDELIV I ANDALUCIA

Naboene våre har hund, to katter og en gjestehund. Hunden valgte dem selv ut. Han kom på besøk og la seg på terassen, først forsiktig, forsiktig i utkanten. Så kom han nærmere og nærmere, drakk litt vann av kattenes vanntrau, og så enda litt nærmere. En stormfull natt fikk han lov til å ligge under et bredsel på terassen. Da var saken allerede avgjort, for da måtte den jo få litt mat om morgenen når kattene fikk .

Hunden ble fortografert og bildet hengt opp på stolper i en vid omkrets, men ingen kjente den. Som tiden gikk og familien ble kjent med hunden, ville de gjerne selv ha den. Hunden er morsom og blid og lett å bli glad i. Etter veterinærsertifikater og politilisens var de blitt hundeeiere, og hele nabolaget ble kjent med Lotti.

Da Lotti vel var installert med hundeseng både på terassen og inne i huset, fikk familien, eller Lotti, besøk av nok en hund. Der var eierne en familie med hus lengre ned i dalen. De gjorde det mange spanjoler gjør, skaffer seg en hund for campoen. I helgene kommer de opp til huset sitt på campoen, og da får hunden mat og stell. Men så kommer mandagen og de reiser ned til byhuset sitt, mens hunden er alene hjemme, men selvsagt aldri inne i huset. Denne hunden het Rubi og ble Lottis bestevenn. Hele dagen løp de rundt og lekte og koset seg. Når Lotti løp hjem til matmor for vann og mat, fikk selvsagt Rubi også sin del. Lottis matmor/matfar er engelske og jeg tror engelskmenn elsker sine hunder og andres oså, mer enn andre. Det ble inngått avtale om at Rubi fikk lov til å være på besøk hos Lotti når hennes familie var i byen. Så nå har Rubi sin hundeseng ved siden av Lottis både på terassen og inne i huset hvis det kommer harde vinterdager.

ANDALUCIA

Andalucia, bare navnet i seg selv er balsam for regntunge tanker. Når storm og vind herjer Vestlandet er det godt å vite at det finnes et annet sted. Denne gangen hadde vi både bad-renovering i huset og regnfulle skyer utendørs. Så bestemmelsen var rask, billetter kjøpt og vi satt på flyet nesten før vi fikk sukk for oss. Glade var vi, Andalucia var akkurat slik Andalucia skal være i oktober. Solblank himmel, 24 grader om dagen 20-22 grader i bassenget, litt kjøligere netter med stjerner og stjerneskudd og klar utsikt til Afrika og Gibraltar.
I all denne gleden hadde vi glemt at det blåser på toppene, også i Andaluzca. Da den første stormen satte inn føk hagemøblene rundt, det braket og dundret slik at det var umulig å sove.  Mannen dro ut i natten og fikk alle bord og stoler innenfor den nye pergolaen, som slett ikke er ferdig, men som viste seg å tåle vinden. Den nye pergolaens styrke oppmuntret ham slik at han nå tilbinger dagene med å gjøre den ferdig.
Pergolaen skal beskytte mot den sterkeste sol om sommeren, og mot ditto vind om vinteren, så det blir en slags utestue, men ikke et lukket rom.
Det vi også vil  få i samme oppsett, er utekjøkken, noe som er et absolutt MÅ HA for alle hus på campoen (landet) i Andalucia. Det er på utekjøkkenet husfaren og andre manlige familiemedlemmer lager søndagsmiddagen!  Der har jeg kanskje et optimistisk håp.

FLYTTE HJEM

Så er vi flyttet hjem til huset vårt i Bergen. Huset som bare har sett oss en uke eller tre om gangen i snart 20 år. Vi hadde regnet med at vi måtte oppgradere det noe, huset er jo ikke nytt, og kanskje ble det tatt noen kjappe løsninger da det ble satt opp. Men vi ville begynne forsiktig, bare male veggpanelene og skifte en vask på det ene badet. Malingen kan vi greie selv, men skifting av vask  og lyshylle trenger både rørlegger og elektriker. Vi tok kontakt med Gården Rørleggerserviceble. Rørlegger og elektriker kom, vasken var en grei sak, men dusjnisjen! Sprekkene i flisene på gulvet fortalte sitt, dusjen var av en kvalitet som sa det var et under vi ikke hadde hatt stor oversvømmelse allerede. Så kom snekker og murere. Da de hadde gjort første jobb så badet slik ut som på bildet over. Hele rommet ble tømt, til bjelkelaget, som måtte forsterkes

Russisk kjerringråd mot forkjølelse

Da jeg fikk en sterk forkjølelse etter en lengre flytur sist vinter: gjorde jeg det som for meg er vanlig i en slik situasjon, holdt meg hjemme og drakk sitrontoddy med ingefær . Så kom Tanja, min kjære vaskehjelp som kunne ordne opp i det meste. Selvsagt visste hun råd mot forkjølelse. Hun fortalte hun måtte ut å kjøpe noe. Kort tid etter kom hun tilbake med  en halv kilo sennepspulver!
Oppskriften mot forkjølelse var som følger. Ta et par gode og varme ullsokker, ha ca 3 ss. sennepspulver i hver sokk og ha de nakne føttene i sokkene. Etter et par timer begynner forkjølelsen å gi seg. Jeg måtte selvfølgelig prøve dette, og undere over alle undere, etter et par timer hadde det verste av forkjølelsen "rent" fra seg.
Mine russiske venner var i begynnelsen litt tilbakeholdne med å fortelle om sennespskuren. Den er kanskje for overto å regne. Men da jeg fortalte litt generelt om norske kjerringråd osv. kom de på gli.
Jo sennepspulver mot forkjølelse og mot en del andre smerter er et eldgammelt russisk kjerringråd. De har jo milevide sennepsåkre og stor produksjon av dette. Sennepskuren er så populær at apotekene nå for tiden selger pulveret i små poser, størrelse som teposer. Posene er satt sammen i store flak. Posene kan man putte ned i sokken, man kan legge en pose over nesen ved bihulebetennelse, eller på en smertefull muskel.
Jeg prøvde enda et råd. Jeg puttet et par sennepspulverposer ned i støvlettene en dag før jeg dro til Ismailova markedet. Om vinteren er det alltid så kaldt der at selv de varmeste støvlettene er kalde. Selvsagt hjalp det. Sennepen gir en slags varme, og støvlettene var varme nok. Så herved er rådet om å bruke sennepspulver gitt videre.

FLYTTE HJEM, FLYTTE HIT, FLYTTE DIT, FLYTTE HVOR?

Det tok litt tid før hodet hadde forlatt Moskva og landet i Norge, og kanskje er jeg ikke landet helt ennå.
I sommer har vi reist mellom hytten på fjellet og huset i byen og har ikke helt bestemt oss for hvor vi vil være, så "oppdager" vi at vi behøver jo ikke bestemme oss, vi kan være litt her og litt der. Det er fjellene som fasinerer, komme helt opp og kjenne frihetsfølelsen det gir.
På det øverste bildet er vi på vei opp til Hallingskarvet. Det er et fantastisk platå hvorfra man har utsikt over det meste øv sørlige Norge, eller så langt synet rekker.
Det andre er fra et av Bergens Syv Fjell. Det er også høyt og flott med storslagen utsikt.
Så nå kan vi være hjemme litt her og litt der.
Men når høst og vinterregnet setter inn, da er jeg glad for at det finnes et sted i Andaluzia...

Da svidania Moskva, da svidania

Russland feiret nasjonaldag i går. Byen er nesten tom, folk er på datsjaene sine,  det er fridag mandag også.
Vi var invitert til grillparty i hagen hos norske venner som bor litt utenfor byen. En deilig kveld. Varmt og vindstille.
Som alltid når noe feires dundrer fyrverkerier. Det begynte litt tidlig, for barnas del, men fargene så vi først etter 12 da det var blitt mørkere. For sommernatten er lys og kort også her.
I dag reiser jeg ut av landet og neste gang jeg kommer hit blir det som turist. Så derfor sier jeg "Da svidania Moskva, da svidania".  Det heter  her:  "Si aldri adjø, si til vi møtes igjen". Da svidania betyr altså til vi møtes