BÅHUSLEN; EVERT TAUBES RIKE

Man trenger kjentmann i disse farvann

Rekene var selvsagt reketrålrens dagsfangst

Morgendukkert

Vakre Båhuslen. Ufattelig vakre Båhuslen. Små smau for små båter, viker, koller,  og selve storhavet ut, om man våger seg så langt. Mange  små steder  der folk "alltid" har bodd, og utrolig mange gode restauranter. Eia var vi der-. Ja vi var altså der på en langhelg. Venner av oss har kjøpt et hus i strandkanten der båten er fortøyd i kaia som henger fast i terassen, og dette gir jo en utsikt vi ikke kunne stoppe å nyte. Vennene våre har gjort som utallige nordmenn. Begynt å kjøpe tilbake Båhuslen bit for bit, eller tomt for tomt. For Båhuslen var norsk engang, men forsvant i en av krigene mellom danskekongen og svenskekongen, året var 1658, en stund etter reformasjonen. Reformasjonen ga kongene penger cash for å bruke moderne terminologi, siden den gjorde det mulig å cashe inn alle kirkeeiendommer i riket.  Og som vi vet, mye vil ha mer, så det ble en god del kriger i årene som fulgte. Men nå er freden og vennskapet mellom nordmenn og svensker godt og gjensidig, og vi ønsker flere invitasjoner til dette lille paradiset

ØYHOPPING SØR-VEST-ØST I HAVET

1. 
   

ST. ISIDROS DAG i NERJA

Søndagen midt i mai feirer Nerja St. Isidros dag. St. Isidro er byens helgen. Han må være høyt estimert, hele byen er med.
Dagen begynner med at alle som skal delta i prosesjonen stiller opp på sine steder. På angitt tidspunkt føres helgenen ISIDRO ut av Nerjas store kirke, og etter ham går toget som skal følge ham til sin gamle hjemby.  Først kommer hester med sine ryttere, alle pyntet til nesten trengsel, men uansett påkledning, hest og rytter samarbeider perfekt. Dette er områdets beste ryttere.  Er man i Analucia, så er man i Andalucia, hester er veldig viktig her. Etter de første ryttrne kommer oksekjerrene, to og to i spann.  Byturen er ikke dagligdags for oksene, så de leies tett av en de kjenner. Oksene er vakkert pyntet så de hindres fra å se alt oppstyret rundt seg.  Familiene som eier oksene har utstyr for slike anledninger, vakre boderier, snekrede rammer og silkeforheng. Til utstyret hører kjerrer, delvis lukket. De er plass for alle sorter tapas og drikke, og kan være plass å sitte i for en litt liten eller en som synes turen blir for lang.
Resten av deltagerne kommer gruppevis, hester med flere ryttere på, hester med kjerrer, store lastebiler dekorert med blomster, broderier og tak ,  mindre lastebiler  motorsykler med små vogner. Alle vogner er fyllt til randen av godt å drikke og godt å spise. Dette tilbydes stadig fotfolket  som følger sin gruppe.  Ingen skal lide nød under denne pilgrimsferden for St. Isidro. Det kalles nemlig pilgrimsferd her, og alle må ha en god dag når pilgrimsferden gjelder byhelgenen, så det går med vin, coca cola, kaker, skinke og andre tapas i store mengder.

Besøket vårt fant ut at vi som norsk gruppe kan melde oss på for neste års prosesjon for St. Isidro. Kanskje vi kan ta med fjordahester?

NED MED FARTEN



 Dette bildet er tatt på motorveien mellom Nerja og Malaga sist søndag. Dagen etter, mandag var det slutt på skilt med 120 km i timen i Spania. Regjeringen besluttet i forrige uke at høyeste hasstighet på motorveiene skulle ned med 10 km i timen til 110!
Begrunnelsen var at tiltaket gir en besparelse i bensin og dieselforbruket på mellom 5 og 10%!

Hvis fart krever mer bensin/diesel, hvorfor ikke prøve i Norge også?

Men kanskje er det ikke slik.
Kanskje brukte de spanske myndighetene dette som argument i arbeidet med å få ned ulykkene på veiene der Spania har en lei rekord. Argumentene mot å sette ned hastigheten på veiene florerer her i macho-sjåførenes land. Men med å koble sparing av bensin og diesel med fart på veien fant de et  et godt nok argument til å få flertall for forslaget. I følge statistikken er det mange her som må snu på skillingen. I tillegg til å sette ned tillatt fart er det  innført heltids radarkontroll på de mest traffikkerte veiene. Hurra for Spania sier nå jeg.
Hvis man kjører for fort kommer en regning i posten. Bildet viser bilnummer og tidspunkt, og kort betalingsfrist. En av avisene her fortalte om diskusjoner som nå går på at boten for å kjøre fort fort  skal være over 600 Euro

OBS OBS. INFLUENSAEN KOMMER

Det er visstnok influensatid, og influensaen kommer i flere varianter. Vi blir anbefalt  å forberede oss. Journalister spør og medisinere anbefaler influensavaksine og håndvask, men absolutt influensavaksine. Min mor pleide å si: "Drikk tran og glem ikke håndvasken". Hun var flink både til å snakke og til å skrive, og legers helseråd brydde hun seg ikke om. Kanskje var det derfor hun levde til hun var over hundre uten noensinne ta medisin.God mat, tran, litt sjokolade og ett glass sherry om kvelden var hennes resept for det gode liv.Etter som årene går og diskusjonen om hva som gagner helsa går i forskjellige retninger, prøver jeg å finne ut hva som skal til for å hindre meg i å sitte på gamlehjemmet med ubevegelige ledd og muskler om noen år. Jeg øyner et håp. En større og større gruppe leger og forskere anbefaler nå, ja akkurat som mor, TRAN! En av de mest kjente er David Servan-Schreiber som i boka Anti Cancer tar opp vitamin D's betydning for å holde seg frisk, men også negativ virkning av tilsetningsstoffer, behandling av mat o.l. Han sier at solvitaminet D er så viktig at man for enhver pris må sørge for å få tilstrekkelig av dette, om så man må ty til solarium. Solarium nevner også professor Johan Moen ved Radiumhospitalet. Han sier klart at solarium er et godt supplement i vinterhalvåret, men han sier også at solariumsolingen må være kontrollert, og man må aldri blir brent. Min medstudent fra Russland, svenske Gøran, jobber nå bl.a. med solarium. Han forteller: Hvis du skal sole deg for å få vitamin D, sjekk ut om solariet har lavtrykkslamper. De ser ut som vanlige lysrør og produserer UVB stråler. Høytrykkslamper gir rask bruning gjennom UVA-stråling, men ingen vitamin D.
Denne informasjonen gir meg i følge professor Johan Moen to valg: Ta solarium 2 ganger i uken, ca 10 minutter hver gang eller ta 4 skjeer tran hver dag.

HUNDELIV 2

I går fortalte jeg om Lotti. Da jeg første gang ble kjent med henne, husket jeg på denne boken. Forfatter er Peter Mayle som ble berømt og storselgende etter sin første bok " Et År I Provence". Da jeg fant denne boken på en flyplass, kom den raskt med i bagasjen.
Boken handler om en hund som rømmer hjemmefra og ender opp hos familien Mayle.
Lotti  gjorde akkurat det samme, og også for henne ble livet annerledes, og antakelig mye bedre.

I dag anbefaler jeg denne boken, den lett å lese, morsom, hyggelig og interessant.Den er absolutt skrevet i "Maylestil".  Det er ikke en "slem" bok, så den passer godt som sengelektyre.
Boken finnes på norsk, og da den ble oversatt fikk det norske forlaget Koren til å illustrere boken. Peter Mayle forteller i et intervju at han ble så begeistret for illustrajonene at de nå følger boken i oversettelser over hele verden. Jeg har, med  forskjellige utfordringer, tatt omslagsbildet fra Amazon. com

HUNDELIV I ANDALUCIA

Naboene våre har hund, to katter og en gjestehund. Hunden valgte dem selv ut. Han kom på besøk og la seg på terassen, først forsiktig, forsiktig i utkanten. Så kom han nærmere og nærmere, drakk litt vann av kattenes vanntrau, og så enda litt nærmere. En stormfull natt fikk han lov til å ligge under et bredsel på terassen. Da var saken allerede avgjort, for da måtte den jo få litt mat om morgenen når kattene fikk .

Hunden ble fortografert og bildet hengt opp på stolper i en vid omkrets, men ingen kjente den. Som tiden gikk og familien ble kjent med hunden, ville de gjerne selv ha den. Hunden er morsom og blid og lett å bli glad i. Etter veterinærsertifikater og politilisens var de blitt hundeeiere, og hele nabolaget ble kjent med Lotti.

Da Lotti vel var installert med hundeseng både på terassen og inne i huset, fikk familien, eller Lotti, besøk av nok en hund. Der var eierne en familie med hus lengre ned i dalen. De gjorde det mange spanjoler gjør, skaffer seg en hund for campoen. I helgene kommer de opp til huset sitt på campoen, og da får hunden mat og stell. Men så kommer mandagen og de reiser ned til byhuset sitt, mens hunden er alene hjemme, men selvsagt aldri inne i huset. Denne hunden het Rubi og ble Lottis bestevenn. Hele dagen løp de rundt og lekte og koset seg. Når Lotti løp hjem til matmor for vann og mat, fikk selvsagt Rubi også sin del. Lottis matmor/matfar er engelske og jeg tror engelskmenn elsker sine hunder og andres oså, mer enn andre. Det ble inngått avtale om at Rubi fikk lov til å være på besøk hos Lotti når hennes familie var i byen. Så nå har Rubi sin hundeseng ved siden av Lottis både på terassen og inne i huset hvis det kommer harde vinterdager.