KJÆRLIGHETSSKOLER I

Det nye Russland er veldig opptatt av suksess, = rikdom og status. For jenter er det å kapre en virkelig rik mann den enkleste veien til slik suksess.  Men det er ikke så lett å få fatt i en oligark. Det er tallmessig mangel på menn her. Noen sier differansen er så stor som 10 millioner, altså 10 millioner flere damer enn menn. Dette henger sammen med alle de krigene russere har deltatt i, men også at menn har en tendens til å dø allerede i 50-årsalderen.
Det er viktig å ha en mann, en ektemann er det aller viktigste i en kvinnes liv sier Irina som driver en skjønnhetssalong tvers over gata her, og hun vet nok hva hun snakker om, for til hennes salong kommer mange velbeslåtte damer, men også damer som håper på en rik mann. Irina og hennes medhjelpere kan hjelpe til med det meste på utsiden, sminke, manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling og massasje. Men skal en jente virkelig skille seg ut fra mengden av smellvakre russerinner, er det andre ting som er like viktig.
Yulia Varra, utdannet psykolog driver kjærlighetsskole. Her kan man lære ALT om hvordan man kaprer en milionær. I tillegg til et vakkert utseende må man kunne føre seg som en lady, velge riktige klær og vite hvordan man kommer i kontakt med riktig mann og hvordan holde på ham. Deltagerne er gjerne damer som ønsker seg en mann, men mange godt gifte eller samboere går på kurs for å friske opp i forholdet og beholde den mannen de har fått seg. For jakten på de brukbare mennene her er visstnok stor.
Jeg syntes bildet fra den vakre damen på ELLE Style awards passet som vakker russerinne.

8. mars = DAMEDAGEN

8. mars er stort i Russland, og fortsatt i hele tidligere Sovjetunionen. Dette er dagen damene skal feires fordi de er damer, fordi de er vakre og fordi de er snille. Likestilling og likeverd er det ingen som snakker om her. Damer SKAL være  vakre og helst ha en mann å se opp til. Så kan da damer få privilegier,  dameprivilegier. De får forlate jobben klokken 1200 hvis bedriften har julebord, dagen før 8. mars og lignende feiringer. Dette er nødvendig, for alle vet jo at damer har dameting å gjøre foran slike anledninger. Der være seg nye klær, sko, frisør, manikyr o.l. Og det er jo i alles interesse at damer er så vakre som mulig, så ingen protesterer på det. I går kom jeg inn til Moskva med Aeroflot, det var jo dagen før damedagen og alle damer på flyet fikk en pakke med eksklusiv kaffe i anledning av dagen. En russerinne som satt ved siden av meg på flyet syntes det var rart vi i vestlige land ikke feirer 8. mars mer enn vi gjør. Jeg prøvde å fortelle om kamp for likestilling, lik lønn osv. Men hun forsto ikke hva jeg snakket om. Damedagen, det er jo for at mennene skal fortelle damene hvor vakre de er, gi dem roser og aller helst diamanter. Damene gir hverandre presanger også, småting som kan bekrefte vennskapet.
Det finnes ennå noen skoler her i Moskva som gjør som man gjorde i Sovjettiden. På damedagen måtte alle guttene ha med en liten presang så det ble presang til alle jentene i klassen. Dette ble veiet opp for guttene ved at alle jentene måtte ha med presang til guttene på Militærets dag.
Jeg valgte å kalle dagen for damedag, ikke kvinnedag. Synes damedag passer best her i Moskva, der jo alle kvinner jeg møter strever etter å være perfekte damer

Dr. Loders Treningsstudio

Det er hit vi rømmer når det er for kaldt å være ute. Minus 15-20 grader og litt snekete vind har vært saken her etter jul. Men så har vi Fitnes clubben. 3 minutter å gå. Her er 6 etasjer med alt man kan drømme omnår det gjelder trening. . Trenerne har alle utdannelse fra idrettshøyskole og KAN det de gir råd om. 
Her er det godt å være.
Selvfølgelig er her også flotte dusjanlegg, vanlig sauna og russisk Banja.
Jeg har ikke skrevet på en stund. det er for kaldt til å være ute, og knasten på kameraet er for liten til de svære hanskene jeg må gå med. Så kom jeg på jeg kunne fortelle om hverdagstingene her. Bildet er fra klubens hjemmeside. Og denne klubben er nesten vårt andre hjem. I hvertfall har vi treningsøkter 3 ganger i uken

DAMEN SMILTE!!

Forbauset hilste jeg tilbake. Dette var noe nytt. Hvem kunne hun være? Jeg kom inn i heisen der min gode russiske venninne bor, og la ikke så mye merke til henne, før hun altså - smilte. Hun sa også adjø da hun gikk ut noen etasjer før meg. Vennligheten fra en fremmed russer var noe så nytt for meg at jeg selvfølgelig straks fortalte det til min venninne. Hvem i all verden kunne finne på å hilse vennlig på en tilfeldig fremmed her i Moskva? Og ja, hun var russik, med pen Moskvadialekt. Og da er vi ved en historie alle utlendinger snakker om. Russere vi møter tilfeldig ute, på gaten, i butikker bak disken, i restauranter, på metroen, på busser osv, oppleves som sure, gretne, bistre.
I en forelesning fortalte en russisk professor om fenomenet. Hun trakk linjene tilbake til Sovjettiden, da det var viktig å IKKE smile til overordnede, underordnede og egentlig alle andre. Det ble betraktet som smisking, og var ikke i tråd med politisk linje.
Etter jul har vi registrert en markert endring når det gjelder smil og vennlighet. I går f.eks. gikk vi inn i en kafe for å rømme unna kulden, der ble vi tatt i mot av to unge damer som smilende ønsket oss velkommen.
Antakelig har de vært på smilekurs.
Det har vært mange programmer på TV om hvordan den vanlige russiske oppførselen virker på utlendinger, og det har laget sjokkbølger langt innover i Russland. Så nå holder bedrifter smilekurs for ansatte, og TV følger opp med å fortelle hva som er viktig å gjøre når man ønsker seg flere turister. Det er bra å kunne litt engelsk, men det hjelper også med god oppførsel.

EPIPHANY - DET HELLIGE VANNETS DAG

I går feiret Den Russisk Ortodokse kirken en av sine største helligdager, Epiphany, til minne om da Døperen Johannes døpte Jesus.
Man tenker seg at vannet denne natten og dagen har en spesiell hellig kvalitet som kan vaske bort både synder, og ikke minst alle slags sykdommer. Jo kaldere luft og vann, jo bedre er virkningen. I år er således forholdene ideelle med minus 20 - 30 grader i luften og tykk is på alle vann
Feiringen begynte kvelden før. Det ble hugget  korsformede hull gjennom isen i vann og elver,  Korset er stort nok til at man kan jumpe uti. Til stede ved vannhullene er  folk fra kirken, både prester og andre hjelpere. Og der er mulighet for å få en liten avlatsprat med en prest. Det hender også at noen synger en sang og ber en bønn, slik at det blir en andaktsstund ved vannet.
De som ikke kan komme til et slikt vannhull, kan gå til kirken å få hellig vann med hjem på flaske. Bildet er gårsdagens kø for hellig vann ved en av nabokirkene. Slike lange køer var det utenfor alle kirkene hele dagen.

GAMLE NYTTÅR OG NYE NYTTÅR

I Moskva holder mange seg med to julekvelder, to juledager, to nyttårsaftner og to nyttårsdager. Dettte har å gjøre med kalendere. Inntil revolusjonen i 1917 brukte Russland den gamle Gregorianske kalenderen som resten av Europa hadde forlatt  til fordel for den Julianske som var mer akkurat. Men i 1917 da de revolusjonære skulle lage et nytt Russland, måtte det ny kalender til. Slike drastiske omveltninger ville den Russiske Ortodokse Kirke ikke høre noe om, og det vil de fortsatt ikke.Sik kan man ha ny jul 24/25. desember, Nye nyttår  1. januar. Gamle jul  7. januar og gamle nyttår 14 januar.  Russerne jeg kjenner liker å feire, så de feirer gjerne litt alle dagene.  Nå må det tilføyes at Russland i hele Sovjet perioden feiret 31. desember-1.januar nyttåret ganske heftig, og mange gjør det fortsatt.
Det er kald vinter nå og alle har pyntet trærne utenfor husene sine med lys slik som på dette bildet fra Malaja Bronnaja

Moskva i januar

Tilbake  til Moskva søndag. Etter 3 uker, 10 flyturer, ett bryllup, 6 selskap innkludert jul og nyttår sank vi ned i godstolen hjemme her.

Moskva var på sitt vakreste da vi kom, gnistrene kaldt, stjerneklar himmel og snekledte trær, med juletrebelysning.

Men søndag var siste feriedag for russere, og køen av fly til byen gjorde at vi måtte seile om oppe i luften i en halv time før vi slapp ned, og bagasjehenting tok sin tid. Heldigvis er sjåføren vår en smart mann, og han greide å kjøre oss utenom de verste trafikkproppene på veien hjem. En trafikkpropp heter ganske enkelt probka på russisk.

Bildet er tatt av min gode venninne Christina da hun var her i november