GAMLE NYTTÅR OG NYE NYTTÅR

I Moskva holder mange seg med to julekvelder, to juledager, to nyttårsaftner og to nyttårsdager. Dettte har å gjøre med kalendere. Inntil revolusjonen i 1917 brukte Russland den gamle Gregorianske kalenderen som resten av Europa hadde forlatt  til fordel for den Julianske som var mer akkurat. Men i 1917 da de revolusjonære skulle lage et nytt Russland, måtte det ny kalender til. Slike drastiske omveltninger ville den Russiske Ortodokse Kirke ikke høre noe om, og det vil de fortsatt ikke.Sik kan man ha ny jul 24/25. desember, Nye nyttår  1. januar. Gamle jul  7. januar og gamle nyttår 14 januar.  Russerne jeg kjenner liker å feire, så de feirer gjerne litt alle dagene.  Nå må det tilføyes at Russland i hele Sovjet perioden feiret 31. desember-1.januar nyttåret ganske heftig, og mange gjør det fortsatt.
Det er kald vinter nå og alle har pyntet trærne utenfor husene sine med lys slik som på dette bildet fra Malaja Bronnaja

Moskva i januar

Tilbake  til Moskva søndag. Etter 3 uker, 10 flyturer, ett bryllup, 6 selskap innkludert jul og nyttår sank vi ned i godstolen hjemme her.

Moskva var på sitt vakreste da vi kom, gnistrene kaldt, stjerneklar himmel og snekledte trær, med juletrebelysning.

Men søndag var siste feriedag for russere, og køen av fly til byen gjorde at vi måtte seile om oppe i luften i en halv time før vi slapp ned, og bagasjehenting tok sin tid. Heldigvis er sjåføren vår en smart mann, og han greide å kjøre oss utenom de verste trafikkproppene på veien hjem. En trafikkpropp heter ganske enkelt probka på russisk.

Bildet er tatt av min gode venninne Christina da hun var her i november

På julebord i Moskva

Det er julebordsesong, her som hjemme. Men det er en liten  forskjell på julebord hjemme og her. Fikk ideen til å skrive litt om dette da en ung facebook venninne sendte melding fra matkøen på et julebord i Norge. Matkø og julebord hører ikke sammen her. Tvert i mot. Gjestene er jo pent kledt, og da  skal man kunne komme til et pent dekket bord der det er satt frem rikelig med mat og drikke. Til bordet skal det være en sevitør som hele tiden byr deg noe å drikke, og endatil forsyner deg med mat.Underholdningen er alltid det beste som kan skaffes. Og det er lett å skaffe toppartister .På dette julebordet var det 700 gjester. Et symfoniorkester spillte klassisk musikk, en sangerinne sang Grieg, så et parti med russisk musikk og sangere før kvelden endte opp med an parafrase over ABBA. Og gjestene hygget seg, det gjorde i hvertfall vi.

BRUDEPAR PÅ VANDRING

Dette er noe vi ser hver eneste uke, også nå senhøstes med kaldt vær. Like etter den formelle vielsen går brudeparet en tur alene. Med seg kan de ha et par venner og en fotograf. Målet med turen er gjerne et sted familien har tilknytning til. Det kan være  en kirke, et sted der en bestefar en ønsker hedre minnet av jobbet, en kirkegård der familiemedlemmer ligger osv. Hensikten er å finne et sted der de sammen kan bekrefte sin fremtid.  Her er et par som spaserer på Den Røde Plass.
Hengelåsene er også en bekreftelses sak. Hengelåsen har to nøkler. Den låses og begge nøklene kastes ned i den dype elva. Dette bildet er fra broen ved Frelseskirken i nabolaget

My Rose Garden

Det var noen som lovet meg en "rose garden",  og det fikk jeg. Her er bilder av noen av rosene mine.
Hver gang vi kommer til huset i Andaluzia venter hagen. De første dagene er rosene litt tamme, som om de har savnet daglig kontakt. 

Men etter en ukes tid er de igjen tilbake i full prakt, og smiler mot oss slik som på disse bildene.

Andaluzia

• Her er sierraene som ligger "bak" huset vår. De er hyggelige å se på, men også interessante å gå oppå og gjennom. En helt spesiell landsby ligger langt inni fjellene her, på veg mot Granada. Den vil jeg fortelle om en annen gang.
• Foran huset, som ligger på en liten ås 400 m over havet, har vi altså havet - Middelhavet- i full 180 graders vinkel.

Så når jeg sitter foran huset med sierraene som ligner litt på Lofotveggen bak og havet fritt foran, da føler jeg meg hjemme

Det langsomme livet

Andaluzia har i seg drømmen om det langsomme livet. Som her en rolig transport. Ofte blir det dog hektisk. Mye må ordnes med hus og hage de dagene vi er der.

Men det er alltid tungt å forlate, og vi gleder oss til neste gang vi kan reise til casaen